Gammel, sprukken mugge

 Jeg har en vakker, gammel mugge som desverre er sprukket, men den utstråler skjønnehet og nostaligi og får derfor stå på kjøkkenhylla hos meg til heder og verdighet. Jeg fant et nydelig stykke om "Sprukne kar" som jeg vil dele med dere idag:

The Cracked pot.

An elderly Chinese woman had two large pots, each hung on the ends

of a pole which she carried across her neck.

One of the pots had a crack in it, while the other pot was perfect and
always delivered a full portion of water.
At the end of a long walk from the stream to the house, the cracked
pot arrived only half full.
For a full two years this went on daily, with the woman bringing home
only one and a half pots of water.
Of course, the perfect pot was proud of its accomplishments.
But the poor cracked pot was ashamed of its own imperfection,
and miserable that it could only do half of what it had been made to do.
After two years of what it perceived to

be bitter failure, it spoke to the
woman one day by the stream.
"I am ashamed of myself, because the crack in my side causes
water to leak out all the way back to your house."
The old woman smiled, "Did you notice that there are flowers on
your side of the path, but not on the other pot's side?"
"That is because I have always known about your flaw, so I
planted flower seeds on your side of the path, and every day
while we walk back, you water them."
"For two years I have been able to pick these beautiful flowers to
decorate the table."
"Without you beeing just the way you are, there would not be
this beauty to grace the house."
Each of us has our own unique flaws. We are all cracked pots.
But if we will allow it, the Lord will use our flaws to grace
His Fathers table.
In God's great economy, nothing goes to waste.
Don't be afraid of your flaws.
Acknowledge them, and you too can be the cause of beauty.
Know that in our weakness, He is strong.

Med disse oppmuntrende ordene ønsker jeg deg en god mandag.

Livserfaring

Idag vil jeg dele litt livsvisdom med dere i form av noe jeg fikk tilsendt på mail for en stund siden.

Bildene idag er av et kjent og kjært motiv her i mitt hjem, stettfatet som har et stettfat og en glassklokke på toppen og som er pyntet med gamle blonder, sysaks, heklenål og tråder. Mine fine klokke-smykker har også fått lov å være med på stillebenet idag.

Her kommer det jeg har klippet fra mailen:
"Da jeg var yngre, veide jeg noen kilo mindre. Jeg behøvde aldri holde magen inne når jeg hadde en stram kjole på.

Men nå når jeg er blitt eldre, har min kropp gjort seg fri. Det finnes en form for elastisk komfort der hvor min midje en gang var.
De italienske skoene skal være to numre større, hvis jeg da overhodet kan få føttene i dem, og skrittet på strømpebuksene sitter altfor ofte nede ved knærne.
Men jeg har også lært, at det betyr ikke noe hva som skjer, eller hvor stort alt føles i dag;
Livet går videre og i morgen blir en bedre dag. Jeg har lært, at det sier meget om et menneske hvordan han/hun håndterer disse tre tingene: En regnværsdag, mistet bagasje og sammenfiltrede juletrekjeder.

Jeg har lært at uansett hvilket forhold du har til dine foreldre, så vil du savne dem når de ikke er her mer. Jeg har lært at det å skaffe seg penger og ting, ikke er det samme som å skape seg et liv. Jeg har lært at livet av og til gir deg en sjanse til.

Jeg har lært at man ikke kan gå gjennom livet med en baseballhanske på begge hender.
Av og til skal man også kaste ballen tilbake. Jeg har lært at når jeg beslutter noe direkte fra hjertet, så har jeg for det meste også truffet den riktige beslutningen.
Jeg har lært at selv om jeg er såret, behøver jeg ikke såre andre. Jeg har lært at man hver dag skal rekke sin hånd ut til noen.
Alle behøver en varm tanke eller et vennlig klapp på skulderen. Jeg har lært at jeg stadig har mye å lære.
Jeg har lært at mennesker vil glemme hva du har sagt og ting du har gjort, men de vil aldri glemme hva du fikk dem til å føle."


 Jeg synes disse tankene var fine, håper du får en god dag!

Hjerteskjærende

Det er virkelig hjerteskjærende å se hvordan mange mennesker lider i Japan. Ettersom tiden går etter at katastrofen inntraff, kommer enkeltmenneskenes historier oss for øre og det er hjerteskjærende å høre og se bilder fra.

Selv om de fleste av oss ikke er personlig innvolvert i katstrofen på noen måte, preger det tankene våre disse dagene. Interiørblogging blir liksom litt overfladisk.....vi får satt livet litt i perspektiv - det er nødvendig og bra innimellom. Mange av oss ber for de som er i de rammede områdene og etterhvert vil vi sende penger for å hjelpe. 

Men alle er vi nok veldig takknemlig for å slippe å oppleve slike ustyrlige naturkrefter og frykten for en kjernekrafteksplosjon.

Barndom og perspektiver

Jeg kom over disse refleksjonene her en dag og syntes de var artige. Du kjenner deg kanskje ikke igjen i alle beskrivelsene, men noe treffer, ihvertfall for oss som hadde en barndom på 40-, 50-, 60-, og 70-tallet:

"For det første overlevde vi å bli født av mødre som røkte og/eller drakk mens de var gravide med oss, og levde i hus fulle av asbestmateriale.
De brukte aspirin, spiste muggost, rå eggeprodukter, mengder av bacon og fet mat – for ikke å snakke om mat tilsatt alskens farge- og tilsetningsstoffer, tunfisk rett ut av boksen og vi ble ikke testet for diabetes eller alvorlige kreftsykdommer.

Etter det marerittet ble barnesengene og trillevognene dekket med alskens blyholdige stoffer i pastellfarger.
Det fantes ingen barnesikringer på medisinboksene eller på farlige vaskemidler eller barnelås på skap og skuffer. Når vi syklet på syklene våre hadde vi ingen hjelm eller sykkelsko på - for ikke å snakke om den risikoen vi tok ved all haikingen med fremmede...
Som barn satt vi i biler uten sikkerhetsbelter eller airbag. Og allerhelst lå vi i hattehylla.

Vi drakk vann fra hageslangen og IKKE fra flasker kjøpt på butikken.
Take-away food var begrenset til pølse & chips, eller pølse og brød. Ingen Pizza Hut, McDonalds, Tacos, Baguetter eller Kebab. Enda butikkene stengte klokka 5 på ettermiddagen og var stengt i helgene. På en eller annen måte var det ingen som sultet ihjel på grunn av det.
Vi delte ofte en flaske brus med våre venner og alle sammen drakk fra samme flaska –
uten at noen egentlig ble dødssyke av det.

Vi kunne finne på å samle inn tomflasker å veksle dem inn på butikken på hjørnet for å få nok penger til å kjøpe karameller og tyggegummi eller kinaputter som vi smalt av inn i yttergangene til folk etter å ha ringt på døra.
Vi spiste smørkaker, loff med ekte smør på, Upasteurisert helmelk, brus med sukker i og vi var ikke overvektige fordi VI ALLTID VAR UTE OG LEKTE !!...

Vi kunne gå ut om morgenen og ikke komme hjem igjen før etter at gatelysene ble tent om kvelden.
Ingen kunne få tak i oss i løpet av hele dagen. Og vi var OK...
Vi kunne bruke timer på å bygge en Olabil av gamle planker og vognhjul og sette utfor en kjempebakke bare for å oppdage at vi hadde glemt å lage bremser.
Vi bygde trehytter og demninger, lekte ved elvebredden/sjøkanten med selvlagde korkbåter eller lekebiler i sanden.

Vi hadde ikke Playstasion, Nintendo Wii, X-Box. Ingen dataspill i det hele tatt, ingen TV med 999 kanaler å velge i, ingen video eller DVD filmer. Ingen mobiltelefon, ingen bærbar datamaskin, ikke Internett, blogg eller Chat-room på nettet ...................................... VI HADDE VENNER og vi gikk ut og traff dem !!!
Vi falt ned fra trær, skar oss på tollekniver, brakk bein og tenner og det var ingen anmeldelser eller saksøkning etter slike skader.
Bare jentene hadde hull i ørene.
Vi spiste mark og leirekaker laget av søle, og marken levde ikke i oss i evig tid..

Til jul og påske malte og lagde vi pynten selv.
Vi fikk luftgevær og lagde sprettert i 10 års alderen, vi syklet eller gikk til våre venners hus og banket eller ringte på døra, eller bare ropte på dem.

Fotball eller slåball-lagene hadde lag-utvelgelse og ikke alle fikk være med på laget. De som ikke fikk være med måtte lære seg å takle det. Tenk deg det!!! Å komme med på laget krevde dyktighet eller ry.
Lærerne brukte å gi oss en lusing og bøllene regjerte i friminuttene på skolen.
Tanken på at foreldrene skulle hente oss hvis politiet hadde tatt oss i å gjøre noe ulovlig var utenkelig.De sto faktisk på politiets side.
Våre foreldre fant ikke på idiotiske navn til barna sine som vi hører i dag.

Vi hadde Frihet, Feiling, Suksess og Ansvar og vi lærte Å TAKLE DET !
Kanskje du vil dele denne med andre som har vært så heldige å vokse opp som barn før livene våre ble regulert til vårt eget beste altfor godt."

Jeg vet ikke hvem som har skrevet dette, men det er mange gode refleksjoner her, synes jeg. Perspektiver er viktig og idag fikk du del i noen her i Lenemora's verden. Ha en fin dag!

Om kvinner - fra barnemunn....

Jeg hørte et innslag med intervju av noen barn i en barnehage på P4 idag tidlig. Et riktig festlig intervju som ble sendt fordi det er 8. mars og kvinnedag.

Barna ble spurt enkle spørsmål om "hvem som lagde maten hjemme", "hvem som støvsuget og vasket", "hvem som vasket klær", "hvem som ryddet hjemme" osv. Svarene på disse spørsmålene var "Mamma" - alle var skjønt enige om dette og det var ingen som lot til å tenke på andre enn den kvinnelige delen av formynderskapet når de skulle svare på disse enkel spørsmålene.

Når journalisten derimot spurte: "hvem som så mest TV, lå mest på sofaen eller satt mest foran Pc'en?" var svaret entydig: "Pappa" .

Vel, vel man kan ha forskjellige meninger om hvem som skal eller bør gjøre hva i hjemmet, men det er fra barna vi får høre hva som virkelig skjer, ha, ha veldig artig innslag på P4.

Over ser dere en herlig gjeng med damer fra min familie, her er bestmødre, mamma'er, døtre, kusiner, tanter og nieser, svigermødre, svigerdøtre i skjønn forening.

Man kan si mye om kvinnene, men vi er noen flotte skapninger og bærer en kraft til å spre glede, godhet, omsorg og styrke ut til de omkring oss på en unik måte!

Vi kvinner er så ulike, men vi fortjener alle sammen anerkjennelse og kjærlighet fra de vi deler livene våre med. Her over får du en blomst, jeg har valgt et bilde med mange ulike blomster på, siden vi er forskjellig og liker ulike blomster.

Min oppfordring til oss alle sammen: spre glede og velduft rundt deg, slik at andre blir takknemlige for at du finnes....god kvinnedag!

Næs jernverk

I sommer var vi en tur på Næs jernverk, skikkelig idyllisk sted, sett med dagens øyne. Men etter en kort intro-film og en guidet runde, forstod jeg at dette ikke var bygget opp for fornøyelsens skyld! Her hadde mange menn slitt seg gjennom arbeiddager (på 12 timer) for å brødfø kone og barn.
Ekstreme temperaturer rundt de brennende ovnene som skulle smelte jernmalmen/steinen slik at jernet adskilles og lages nyttige og vakre ting av.

For å kunne drive et jernverk måtte man ha kontinuerlig vannkraft, derfor var det vannmøller på området. Flott og spennende å se i funksjon for oss som aldri hadde sett det før.
Rundt hvert jernverk fikk arbeiderne bygge sine egne små hus som de kunne dyrke litt grønsaker rundt. Næs jernverk hadde også skole som barna fikk gå på.

Se så vakkert det er her!

Masse vann i ulik bevegelse. Vannkraften holdt store "hammer-verktøy" igang inne i verkstedene og blåste luft inn i de enorme ovnene som brant 24 timer i døgnet. Idag var det stille og nydelig her, men da verket var i drift kunne disse hammerslagene som banket 3 ganger hvert sekund, 12 timer i døgnet høres i mange mils omkrets! Så det var ikke akkurat stille omgivelser disse familiene bodde i!

Her (over) er bilde inne fra et av verkstedene, der ovnen lå under gulvet og de senket krukker ned (smeltedigel-krukke, se bilde under) med materialet som skulle smeltes ved 1600 grader!
Som du ser på bilde under måtte de bruke spesialsko for å være der inne.

De ferdige produktene ble vakre, men etter denne omvisningen forstår jeg bedre å sette pris på vakre ting laget av jern.
Næs jernverk var i drift i over 400 år sammenhengende, bøndene som bodde rundt jernverket måtte levere kull (trær som de kuttet på egen jord, og brant slik at det ble kullbiter av de) til jernverket som ble brukt til å fyre i den enorme ovnen med.

På disse bildene ser du utdrag av ferdige produkter fra Næs jernverk.

Her er tilogmed vaffeloppskriften trykket i jern på vaffeljernet!

Det kan anbefales å ta en guidet tur på et jernverk, for oss var det ihvetfall interessant å se hvordan tidligere generasjoner levde og få litt innsikt i hvor omstendelig en prosess fra jernmalm til ferdig produkt er.

Besøket gjorde meg takknemlig for alt det tidligere generasjoner har slitt og strevd og for det samfunnet vi idag lever i.

Velkomst

Følelsen av å være ønsket og elsket er utrolig viktig for oss.

Det er vondt når noen forteller at de tidlig i livet forstod at de ikke var ønsket.

Å gi andre den gode følelsen av å bety noe, kan alle gjøre.

Det blir som å i bort en gave - en god, varm følelse som kan bety en verden i forskjell for et menneske.

Idag vil jeg forsøke å formidle gode følelser til de jeg møter og lever sammen med - da blir verden litt bedre.....

Kanskje du har lyst også?

Svunnende tider....

Mange av de goder vi omgir oss med idag, skyldes innsats og arbeidsvilje hos generasjonene før oss. Hvis vi ser tilbake på samfunnet for bare 50 år siden, er det nesten vanskelig å sammenligne med de "selvfølgelige" goder som vi omgir oss med idag.Går vi tilbake til slutten av 40-tallet hadde knapt noen - eller ihvertfall veldig få - i Norge en oppvaskmaskin, et kjøleskap, en bil eller en kjøkkenmaskin. Arbeidsvilkårene var helt annerledes og den personlige økonomien mye strengere enn de aller fleste har opplevd idag.
Jeg blir takknemlig til generasjonene som har gjort vårt samfunn til hva vi ser idag - det er selvfølgelig mange ting jeg ikke er takknemlig for, negative konsekvenser av fremgangen, men uansett blir jeg ydmyk og glad når jeg tenker på de som har trådd sporene foran oss.

På disse bildene jeg legger ut idag, kan du se min bestemors hansker. Hun ble født i 1912 og døde i 2000. Hun var ei nydelig, god og positiv bestemor med mye kjærlighet og masse god mat å by på. Under ser du mine besteforeldres mer eller mindre utgåtte fin-sko fra ulike epoker i deres liv. Jeg vil fortelle mer om min bestefar senere, han var en flott mann, som jeg er stolt av å være etterkommer av.

Uansett om du føler stolthet og glede eller ikke, når du tenker på dine forfedre, vil det være nyttig å reflektere over hvilke forhold de levde under, hva de gjorde med sin livssituasjon og hva du gjør med din.

HA EN ALDELES HERLIG REFLEKTERT DAG!!