Når jeg er ute å kjører, liker jeg egentlig å komme raskt fra sted til sted uten å ta pauser, men av og til tar jeg dagen for meg og kjører inn på glemte stier og veier, det gir ofte mange vakre inntrykk og nye minner å ta med seg.
Bildene idag kommer fra en slik, litt sakte dag da jeg kjørte noen små omveier og fikk noen ekstra sjele-inntrykk.
Livets vei blir av og til roligere og byr på storslåtte opplevelser også. Mens andre ganger går livet fortere enn vi klarer å absorbere. Jeg liker begge deler og har ettehvert lært meg å nyte de sakte periodene også.
Til slutt var jeg hjemme ved en kjent dør, det er alltid godt å komme hjem når man har vært borte noen dager.












