London

Nib oppfordrer til å legge ut tips og innlegg om London, så kommer det noen bilder her i Lenemora's verden.

Jeg har vært i London mange ganger, man blir ikke fort lei av den byen, nei. Nok av serverdigheter og interessante ting å ta seg fore, for ikke å snakke om alle butikkene det går an å ta en "tur innom".

Big Ben og Buckingham palace er jo enormt flotte bygninger som ligger like ved hverandre, med Westminister addey imellom (se bilde lenger nede) Det er nærmest ubegripelig å forstå hvor flinke de som bygde disse bygningene har vært.

 

Westminister addey, der de kongelige bryllupene og begravelsene finner sted. Virkelig verd et besøk innvendig også, utrolig flott! Har desverre bare bilder utenfor. 

 Kirken har over 1000 år med historie bak seg, trykk på denne linken, så kan du lese nærmere.

Men det er også svært koselig og sjarmerende å vandre rundt i området Notting Hill (se bilde under) jeg har desverre ikke tatt særlig mange bilder herfra, men nedenfor ser du et spisested der utsiden av bygningen er dekorert med blomsterpotter, veldig artig.

Her ses bloggerinnen, som har funnet en passende bil for oppholdet, he, he.

Troldhaugen - Edvard Grieg

For noen uker siden var jeg på en tur til Bergen sammen med datteren min på 12 år. Vi besøkte selvsagt Troldhaugen, der Edvard Grieg bodde på sommeren. Troldhaugen er mer enn dette huset, som forøvrig er intakt innredet slik det fremstod da Grieg bodde der, et lite stykke bortenfor er det bygget et nytt og fint museum der vi fikk del i mange detaljer rundt komponistens liv.

Her har jeg sakset litt informasjon om Troldhaugen:

Troldhaugen var hjemmet til Edvard Grieg fra april 1885 til han døde i 1907. Grieg bodde på Troldhaugen med sin kone, Nina Hagerup når han var hjemme i Norge, for det meste om somrene. Asken etter ekteparet ligger i en grav inne i fjellet nede ved stranden på eiendommen.

Edvard Grieg kalte selv bygningen «mitt beste opus hittil», selv om den ble tegnet av hans fetter, arkitekten Schak August Steenberg Bull. Bygningen er tegnet i historisme. Den er en typisk trevilla fra det 19. århundre med panoramatårn og en stor veranda. Uvanlig for den tiden var de store vinduene, som Grieg ønsket for å få mye lys og luft inn i huset. Dette medførte at boligen var kald om vinteren, men på denne årstiden var ekteparet allikevel som oftest ute og reiste.

Det var Nina som foreslo navnet Troldhaugen, fordi huset ligger på haugen ved siden av Trolddalen."

Hentet fra wikipedia

Foran huset stod det en vakker benk med nydelig utsikt utover vannet og fjell i bakgrunnen.

Komponisthytten til Edvard Grieg ligger nede ved vannet, et lite stykke fra huset - idyllisk.
"Grieg var ikke fornøyd med arbeidsroen i villaen, der det stadig var besøk og støy fra kjøkkenet. I 1891 fikk han derfor oppført en liten hytte nede ved, og med utsikt over, Nordåsvannet, hvor han kunne få arbeide i fred. Hytten er innredet med en skrivepult, vedfyringsovn, divan, gyngestol, bokhyller og et Brødrene Hals-piano.


På stolen foran pianoet brukte den 152 centimeter lange Grieg en tykk bok for å nå opp til klaviaturet. Boken var ingen annen enn Beethovens 32 sonater i Ignaz Moscheles', Griegs lærer i Leipzig, utgave."
Hentet fra wikipedia

Edvard var ikke høy, 152 cm på strømpelessen! Datteren min er like høy og poserte gjerne ved siden av den naturtro bronse-statuen av Grieg.

Med denne utsikten til hvite snøkledte fjell ((Kvamskogen) er det ikke rart at nasjonalromantikken florerte. For meg ser det ut som motivet for bilde som Theodor Kittelsen malte av "Soria Moria"  

Hvis jeg husker riktig levde Kittelsen samtidig med Grieg, og var en av hans venner, så teorien er vel ikke helt umulig...

Jeg ønsker deg en fin dag videre!

Napoleonskake på Grand hotell - Palmehaven

Jeg vet ikke hvor godt kjent du er i Oslo, jeg har bodd i denne byen i over 30 år, men det var først for et par år siden at jeg fikk høre om den berømte napoleonskaken på Grand Hotell, nærmere bestemt i Palmehaven - spisestedet som ligger i hjertet av Grand hotell. Denne napoleonskaken skal visstnok være den eneste runde i sitt slag - og jeg kan bevitne at den smaker nyyydelig. 

 Omgivelsene i Palmehavne på Grand kan heller ikke påklages, servicen er super og dette er et sted du trygt kan velge for et minneverdig lunsj- eller kaffe-treff med familie eller venner. Deilige stoler å sitte i og ærverdige, gamle sølvkaffe-kanner og sølvbestikk - ikke mange andre steder man får det til lunsj...

Jeg må erkjenne at jeg har vært her en gang før og siden det var en så god opplevelse dro jeg hit igjen sammen med min venninne. Vi hadde gått en hel dag i byen og var gørr-trøtte (som ungene mine ville sagt) så det var helt vidunderlig å stupe ned i en myk lenestol, bestille fiskesuppe og den berømte "lille runde" til dessert. Har du lyst å lese mer om Palmehaven og se mange flere bilder, kan du trkke på denne linken: Lenemora på Palmehaven

Fana kirke i Bergen

Idag vil jeg vise noen få bilder fra Fana kirke i Bergen, Har også "sakset" noen opplysninger fra Wikipedia, for dere som er kunnskapslystne.... 

"Steinkirken er antatt bygget ca. år 1153, og er nevnt første gang i et vernebrev fra pave Gregor IX i 1228.  Kirken ble restaurert både innvendig og utvendig i 2008. Det er ca. 450 sitteplasser i kirken. Skipet er romansk, mens koret er gotisk. Kirken og landskapet rundt er Bergen kommunes tusenårssted.

Ifølge et gammelt sagn skal to brødre, den ene av dem blind, ha fisket opp et sølvkors utenfor Korsneset i Korsfjorden i Fana. Den blinde skal ha blitt leget etter å ha rørt ved korset.
Så skal de ha brakt korset til kirken, hvor det skal ha leget syke som rørte ved det. De syke skal ha kastet fra seg krykkene på et sted ved kirken som også i dag heter Krykkjehaugen.
Det fortelles at presten Peder Simenssen i 1546 skal ha brent seks hestelass med krykker og staver fra dette stedet.
Fana kirke var i middelalderen en pilegrimskirke. Etter reformasjonen skal korset ha blitt fjernet av Tord Roed, lensherren på Bergenhus, men båten som førte det skal ha sunket. I vernebrevet fra pave Gregor IX er kirken omtalt som Det hellige kors' kirke.

Vi besøkte kirken i forbindelse med et bryllup - bryllup er vakkert. Kjærligheten dirrer i luften, jeg ser lettere livet i perspektiv på slike dager, det er sunt og godt.

Ha en fin uke videre alle sammen og takk for hyggelige kommentarer!

Løvebakken

Ved stortinget ligger løvebakken, jeg har tatt et par bilder derfra og innhentet litt fakta og historie bak løvene som ligger der så majestetisk og vokter bygningen.

Stortingsbygningen er tegnet av den svenske arkitekten Emil Victor Langlet, og ble bygget i perioden 1860-1866. I årene 1951-59 ble det foretatt store ombyggingarbeider under ledelse av arkitekt Nils Holter. Blant annet ble det satt opp et fireetasjers moderne kontorbygg mot Akersgaten, som stod ferdig i 1956.

På Løvebakken ligger to store steinløver på vakt. Løvemotivet er blitt benyttet som riksvåpen i Norge i århundrer, og i 1863 diskuterte Stortinget om det var riktig å plassere to løver utenfor stortingsbygningen. Til slutt ble det bevilget penger til prosjektet.

Billedhuggeren Christopher Borch tegnet og modellerte løvene, men det var straffanger fra Akershus festning som hugget dem ut – hovedsakelig Gudbrand Eriksen Mørstad. Han var dømt for et kaldblodig mord, men hadde fått dødsstraffen omgjort til livsvarig slaveri.

I 1872 ble han imidlertid benådet «for fortjenester mot Norges nasjonalforsamling» – arbeidet med stortingsløvene ble med andre ord høyt verdsatt. Han emigrerte senere til Amerika sammen med familien sin for å bli rydningsmann på prærien.

Hvis du skal til Oslo på en hverdag, kan det være verd å prioritere en omvisning på stortinget. Det er artig å se lokalene med egne øyne. Det er riktig så ærverdig der inne med bl.a masse flotte, gamle portretter. Vurderer du et besøk, kan du sjekke ut åpningstider og regler på denne linken.

Bortom kirkeristen - Bacchus café

I de siste årene har Oslo domkirke vært inntullet i stillaser og plastikk. Renovasjonsarbeidet har tatt lang tid. Men da jeg var en tur i Oslo i april, var endelig kirken gjenåpnet og stillasene borte.

Nå fremstår kirken mer lik sin opprinnelige farge enn på mange år. Den er vakker å se på, blyglassvinduene er nyvaskede og hele taket har fått nye takstein og kobberplater, virkelig et vakkert syn.

Gjør døren høy og porten vid.....

Dette er en sideinngang til kirken.

Bildene jeg har tatt er tilfeldige, hadde ikke i tankene at jeg skulle skrive innlegg om dette, så det burde vært mange flere bilder fra ulike vinkler, isteden ble det bilder tatt fra kirkeristen, der trikken går forbi, like før jeg skulle inn og spise lunsj.

Jeg spiste deilig hvit baccalao, glemte å ta bilde av den deilige maten, men kan virkelig anbefale Café Bacchus som ligger i de sjarmerende lokalene i kirkeristen, som du kan se på bilde. Bacchus café ligger akkurat til venstre der trikken er på bilde.

Denne lampen hang over inngangsdøren da jeg kom inn.

Det er trangt og intimt, personlig og særpreget på  Bacchus café.

De har en rar liten mezzanine/balkong/hems/halv-etasje, med en litt skummel vindeltrapp midt i lokalet, og en stor bakgård som vender inn mot Domkirkens gårdsplass. Der kan man nyte mat og drikke når været er varmt nok.

Menyen klinger med middelhavsk inspirasjon, og de har alltid et stort sortiment av kaker som får enhver til å glemme å telle kalorier.

Utenfor vinduet der jeg satt kunne jeg se dette eldgamle smijerns-gjerde og de flotte, slitte brosteinene. (som du ser på bilde)

Ved bordet stod en gammel kirkebenk, godt brukt. Oslo domkirke ligger som nærmeste nabo til caféen.

Lurer du på hvor du skal spise lunsj i Oslo sentrum, har du fått et godt tips her idag. Det blir ikke siste gang jeg tar turen til Bacchus café!