April - i den blir somren til....

Våren er definitivt kommet her sør og i helgen ble det litt hagearbeid og rydding utendørs her hos oss.
Mannen beskjærte blant annet pæretreet og grenene som ble skåret av har jeg satt i vaser rundt omkring i huset, så nå skyter de skudd, det er gøy å se.
På bildene idag, kan du se at jeg har puttet disse geinene sammen med noen nydelige, rosa tulipaner.

14. april er den offisielle første sommerdagen, her har jeg "sakset" litt om denne dagen fra wikipedia:

"Den gangen man brukte primstav som kalender, ble 14. april regnet som første sommerdag eller første dag i sommerhalvåret. 14. april kalles også Lundkommardag på Helgeland. Dette fordi Lundefuglen kommer tilbake til øya Lovund hvert år på denne datoen. 14. april var flyttedag om våren, en ordning som ble praktisert frem til første verdenskrig. Det var også en tilsvarende flyttedag om høsten (14. oktober). Utenom disse dagene var det ikke lov for tjenestefolk å flytte eller skaffe seg nytt arbeid. Det var også vanlig å avtale siste frist for utflytting fra eller første mulighet for innflytting i boliger på disse dagene, enten ved eierskifte eller utleieforhold"

Vi er godt inne i april nå, så jeg tar med dette fine diktet som er så koselig i denne måneden.
Jeg velger meg april!
av Bjørnstjerne Bjørnson


Jeg velger meg april
I den det gamle faller,
i den det ny får feste;
det volder litt rabalder,-
dog fred er ei det beste,
men at man noe vil.

Jeg velger meg april,
fordi den stormer, feier,
fordi den smiler, smelter,
fordi den evner eier,
fordi den krefter velter,-
i den blir somren til!

Idag er det 99 år siden Titanic gikk på et isfjell, det skjedde like før midnatt, og skipet sank i løpet av et par timer

mellom 1350 - 1512 personer omkom og bare 705 overlevde. «Titanic» hadde et mannskap på 885 og var bygget for 3300 passasjerer.
Vil du lese mer om hva som skjedde med skipet denne skjebnesvangre natten, kan du trykk HER og rolle deg nedover på siden.

Takk til alle dere som kommenterer hos meg, det setter jeg stor pris på! Ha en god dag!

Ukens Tema - Påske egg

( Vil du se flere bilder av dette egget, kan du se under innlegget, der ligger bilde med link.)

Denne ukens Tema er påske egg, nå er det bare noen dager igjen til påske og pynte-eggene tas frem.
Jeg har dette vakre egget fra Lisbeth Dahl i to størrelser, det står fremme mye lenger enn påskeuken, for eggene er bare sååå vakkert!

 Takk til dere som linket innlegg under "Gammeldags lørdag" igår!

Den heldige som ble trukket ut denne gangen var "Lises hjertegleder" som kan vente seg en koselig liten overraskelse i posten denne uken, bare send meg adressen din på lenemora@yahoo.no !

Eggene jeg viser dere idag, kan deles og fylles med noen små godsaker, som jeg har gjort her - familiens yndlings gotteri: mokkabønner!

Her kommer litt fakta om eggets tilknytning til påskefeiringen, hentet fra Wikipedia:

"Egg er eit urgammalt symbol for nytt liv og grøde. Verda blei skapt eller klekt frå eit egg i fleire opphavsmyter, og egg er tradisjonelt blitt gjevne som gåve til nyfødde. Den gule plomma i egget kan stå for sola som gjev varme og liv om våren. Våren er også årstida då fuglar legg egg, og var tradisjonelt tide då høns tok til å verpa igjen etter vinteren.

Egg er blitt brukte i samband med vårhøgtider frå gammalt av, mellom anna i gammal slavisk tradisjon, der pynta egg fungerer som ein slags talisman for det nye året, persisk nyttår, der farga egg står som symbol for verda og lukke, og jødisk pesah, der ein dypper eit hardkokt egg i saltvatn under sedermåltidet som symbol på nytt liv og på feiringa i Tempelet i Jerusalem.
Den kristne kyrkja hadde også tidleg eit forbod mot å eta egg under fasten, eller i det minste den stille veka. Egg som blei lagde i denne tida blei tekne vare på og ofte pynta, til dømes farga raude, til minne om blodet Jesus ofra på krossen eller som eit uttrykk for gleda over oppstandinga hans. Med sitt løfte om liv innanfor skalet har egg i kristen tradisjon blitt ståande for gjenoppståinga til Jesus. Dei tre elementa — skal, plomme og kvite — som utgjer eit egg er også blitt sett på som eit symbol for treeininga."

Håper mange av dere har liggende innlegg med bilde av påske egg, enten fra dette året eller tidligere år. Jeg vil veldig gjerne at du linker nye eller gamle innlegg under dette innlegget!

Ønsker alle en flott søndag!

Mer enn perler.....

Litt fakta om perler fra wikipedia:
Perle er en kalkdannelse som foregår i de fleste muslinger, og som består av det samme materiale som skallet. En ekte perle – naturperlen – oppstår ved at et sandkorn eller et fremmedlegeme kommer inn i en musling. Muslingen utskiller da en såkalt perlesubstans for å innkapsle irritasjonen. Det legges lag på lag av perlesubstans, og jo lenger tid dette pågår, jo større blir perlen. For at perlen skal få en brukbar størrelse, må den ligge lenge i muslingen. Naturperler av en viss størrelse er derfor meget sjeldne - og kostbare.
Når det gjelder ekte perler, skiller vi mellom orientalske perler/naturperler og ferskvannsperler. Disse perlene er dannet uten menneskelig bistand. Dette er den eneste forskjellen på naturperlen og kulturperlen. Vakre naturperler blir stadig sjeldnere.
Kulturperler:

De perlene vi kjenner best, er kulturperlene. Disse har fått sitt navn på grunn av at de dyrkes (kultiveres) av mennesker. Det var japaneren Kokichi Mikimoto som i 1893 etter mange års forsøk endelig klarte å dyrke runde perler. Dette ble gjort og gjøres fremdeles – ved at en perlemorskule podes inn i muslingen som blir irritert og avsondrer perlesubstans, som vokser i lag rundt perlemorskulen. Etter at perlemorskulen er podet inn i muslingen, senkes muslingen i havet i store kurver og pleies omhyggelig. Kvinnelige dykkere rengjør hver musling fra alger, tang og tare hver sjette uke, og det tar tre til seks år før en perle er ferdig! Jo lenger perlen ligger i muslingen, jo tykkere blir perlesubstansen. Bare hver tiende perle er så fin at den kan anvendes til smykker.

Den gode kone (skrevet av kong Salomo, Ordspråkene 31:10)

"Den gode kone – hvem finner henne?
Mer enn perler er hun verd.
Mannen har full tillit til henne,
og det skorter ikke på vinning.
Hun gjør bare godt imot ham,
aldri noe vondt, så lenge hun lever.
Hun sørger både for ull og lin,
hennes hender arbeider med liv og lyst.
Hun er som en kjøpmanns skip,
langt bortefra henter hun mat.
Før dagen gryr er hun oppe,
gir husfolket mat
og setter jentene i arbeid.
Vil hun ha en åker, får hun tak i den;
hun planter en vingård for det hun har tjent.
Styrke er beltet hun har om livet,
hun legger kraft i armene.
Hun merker at hennes arbeid lykkes,
hennes lampe slokner ikke om natten.
Hun legger hendene på rokken,
og fingrene griper om teinen.
Hun åpner hånden for dem som lider nød,
rekker armene ut til fattigfolk.
Kommer det snø, er hun ikke redd for huset,
for hele hennes hus er dobbelt kledd.
Tepper lager hun selv,
hun har klær av lin og purpurfarget ull.
Hennes mann er kjent der folket samles,
han sitter sammen med landets eldste.
Hun lager skjorter som hun selger,
og leverer belter til kjøpmannen.
Kraft og verdighet er hennes drakt,
og hun ler mot kommende dager.
Hun taler klokt når hun åpner munnen,
og vennlig rettledning har hun på tungen.
Hun ser etter hvordan det går i huset,
og spiser ikke brød hun har vunnet i latskap.
Hennes sønner står fram og priser henne lykkelig,
og mannen gir henne ros:
«Det finnes mange dyktige kvinner,
men du overgår dem alle.»
Ynde svikter, og skjønnhet forgår;
en kvinne som frykter Herren, skal prises.
La henne nyte frukten av sitt arbeid;
der menneskene møtes,
får hun ros for sine gjerninger."
Denne kvinnen vil jeg ha som forbilde, hun er sterk og myk, flittig og dyktig, æret og respektert.
Gratulere med kvinnedagen.

For nye lesere: Se innlegget på kvinnedagen ifjor HER.

 Bilder fra kjøkkenveggen mellom de to vinduene idag.
Her har jeg hengt opp noen svenske knekkebrød, en liten tavle, oppskrift på knekkebrød og et gammelt decilitermål.
Gardinene mine er blondestoff som jeg har drapert over en gardinstang og noen gamle lin-håndklær med grønn bord på.

Av og til er det interessant og se hva som har skjedd i tidligere tider på akkurat den dagen vi har idag. Da tar jeg en tur innom wikipedia, der står ihvertfall noen slike historiske hendelser. 24. februar har satt sine merker med disse hendelsene:

år 303 – Den romerske keiseren Galerius offentliggjør en kunngjøring som er starten på forfølgelsen av de kristne i hans del av riket.

år 1582 – Pave Gregor XIII annonserer den gregorianske kalenderen.
år 1848 – Kong Ludvig Filip I av Frankrike abdiserer.
år 1920 – Tyskland Hitler la fram NS's partiprogram på 25 punkter.
år 1943 – 158 norske jøder deporteres fra Oslo havn til tyske tilintetgjørelsesleirer

år 1945 – Den egyptiske presidenten Ahmed Maher Pasha blir drept i et attentat.
år 1981 – Buckingham Palace kunngjør forlovelsen mellom Prinsen av Wales og Lady Diana Spencer.
år 1989 – Ayatollah Ruhollah Khomeini utlover en dusør på 3 millioner amerikanske dollar for livet til forfatteren av Sataniske vers, Salman Rushdie.
år 1989 – Et United Airlines Boeing 747, flight 811 fra Hawaii til New Zealand, får revet et hull i siden mens det er i lufta. Tre seterader og ni personer blir sugd ut av flyet.
år 2008 – Raul Castro blir valgt til ny president på Cuba.

Attentatet på den Egyptiske presidenten er jo interessant med tanke på det som skjer i Egypt i disse dager. 

Utenfor vokser snøen time for time, vakkert å se på, men det byr på endel ekstra aktivitet mht måking blant annet.

Inne blomstrer våren! Ha en fin torsdag alle sammen!!

Hvitløk

Det blir litt annerledes innlegg her på bloggen i noen dager nå, siden jeg har en høyrearm som ikke samarbeider...
Idag har jeg sakset litt fakta fra wikipedia om hvitløk:

Hvitløk (Allium sativum) er en plante i løkfamilien som er nært beslektet med kepaløk (vanlig løk), sjalottløk, purreløk og bjørneløk. Den vokser ikke vilt, og antas å ha oppstått ved kultivering, sannsynligvis avledet fra arten Allium longicuspis, som vokser vilt i sydvest-Asia. Hvitløk har blitt brukt i uminnelige tider til både kulinariske og medisinale formål. Den delen av planten som oftest fortæres, er den delen som befiner seg i jorden, kalt hodet.
Inntak av hvitløk fremkaller ofte uønsket lukt. Dette er fordi hvitløkens celler skades ved knusing, oppmaling eller tygging, og av dette frigjøres enzymet alliinase. Dette setter i gang dannelsen av svovelforbindelsen allicin (trolig en forsvarsmekanisme som skal hindre planten i å bli spist opp av dyr), som når den omdannes i fordøyelsessystemet blir til allyl-metylsulfid. Denne komponenten klarer ikke kroppen å bryte ned og overføre til blodstrømmen. Derfor kvitter kroppen seg med den illeluktende substansen gjennom avføring, tarmgass, lunger og hud. Fersk persille kan motvirke hvitløkslukten.

Hvitløk er et utmerket immunstimulerende middel, som sammen med solhatt er en av de mest brukte urtene. Hvitløk ble beskrevet som medisin allerede for 5 000 år siden, og i 1858 oppdaget Louis Pasteur hvitløkens antibiotiske egenskaper. Hvitløk inneholder stoffer som hemmer vekst av skadelige bakterier, sopp, virus og innvollsorm. Høyt innhold av svovelkomponenter og allicin gjør at hvitløk virker som et antibiotikum uten å skade nødvendig bakterieflora i tarmkanalen. Den har effektiv immunstimulerende og betennelsesdempende effekt. Hvitløk har spesielt virkeområde i forbindelse med lever, blod, hjerte-kar og immunforsvar. Den brukes ved forskjellige tilstander med infeksjon og betennelse, og som et generelt immunstimulerende middel. Hvitløk kan gjerne inntas sammen med solhatt og C-vitamin.
 

Bilde er hentet fra wikipedia

Vil du lese mer om hvor nyttig hvitløk er for oss, kan jeg anbefale denne artikkelen: "Fem grunner til å spise hvitløk"

Litt om Ole Bull

Av og til kan det være artig og utvide kunnskapen sin, idag får du anledning til å lese litt kort om Ole Bull her i innlegget mitt. Grunnen er at Ole Bull ville kunnet feire sin 201 års dag idag! Han ble født 5. februar 1810 i Bergen. Gjennom sin interesse for norsk teater, norsk folkemusikk og folkekunst spilte han en sentral rolle da norsk kultur skulle bygges opp i tiden etter unionsoppløsningen. Ole Bull skal ha komponert mer enn 70 verk, men det er bare omkring 10 som er kjent i dag.

Han ble født på Svaneapoteket i Bergen, som hans far eide. Han vokste opp i et musikkinteressert miljø.       Ole Bull viste tydelig et usedvanlig talent og skal ha fått sin første skikkelige fiolin i en alder av 8 år. Han studerte som gutt Paganninis Capricer og imponerte med noen av dem i en alder av 14 år. Da han var 18 år gammel ble han sendt til hovedstaden for å ta eksamen artium og studere teologi. Hans lyst sto til musikken. Det gikk ut over skolearbeidet, og det ble stryk i latin.
Alt som gutt hadde han opplevd hardingfelespill i Valestrand, der han besøkte sin bestemor. Det var også der han i følge kilder skal ha møtt Myllarguten, Torgeir Augundson fra Telemark, sommeren 1831. Bedre hardingfelespill hadde Bull aldri før hørt.[3] De to musikerne, bygdespelemannen og Ole Bull, respekterte og inspirerte hverandre. Da Ole Bull dro til Paris høsten 1831, hadde han skaffet seg hardingfele og hadde med nedtegnelser han hadde gjort av slåtter etter Myllarguten.

 I Paris søkte Bull kontakt med fremstående musikere, og studerte ivrig på egen hånd. Økonomien ble imidlertid elendig og han levde tidvis på sultegrensa.

Etter oppholdet i Paris reiste han i 1833 via Sveits til Italia for å gi konserter, og for å bli mer kjent med den italienske sang- og fiolinskolen. Han hadde lenge eksperimentert med å utvikle nye tekniske finesser som han håpet ingen andre kunne gjøre ham etter. «Min Concert er affattet i en gandske nye Stiil, dramatisk saa at sige», skrev han til sin far fra Firenze. Blant annet hadde han funnet opp en rekke virtuoseffekter og en spesiell måte å spille firstemt på.

Under inntrykkene av natur og folkeliv i Sveits og Nord-Italia hadde han komponert de første deler av de to siste satsene. Første sats, Allegro Maestoso, er den musikalsk sett rikeste. Den arbeidet han med under opphold i Appeninene. I Einar Haugens og Camilla Cais Ole Bull-biografi fra 1993 hevdes det at konserten første gang ble framført på en konsert i Trieste, men det er bare delvis rett. Han kan ha spilt noen utdrag, men de tre satsene var ikke ferdige før han kom til Bologna.

 Ole Bull var mentor for Edvard Grieg, og han kjente H. C. Andersen, Wergeland og Bjørnstjerne Bjørnson godt. George Sand brukte Ole Bull som modell for romanen Malgré tout, og Henrik Ibsen la mange av egenskapene hans inn i eventyrpersonen Peer Gynt.
Henrik Wergeland skrev de to første biografiene om Ole Bull på norsk med Bull selv som kilde. De utkom høsten 1843. Den største avslutter med diktet «Norge til Amerika ved Ole Bulls didreise». Wergeland forestiller seg bl.a. at Bull ved sitt fiolinspill skal bidra til å løse negerslavenes lenker. Herresthal skriver:

«Alt det Ole Bull i de følgende år kom til å stå for, både musikalsk og politisk, har sitt utspring i den tiden Bull og Wergeland fikk være sammen. Den noe eldre Henrik Wergeland var den som med sin litterære bakgrunn og sitt sterke samfunnsengasjement kunne påvirke Ole Bulls politiske og nasjonale syn.»

Ole Bull døde i villaen på Lysøen i Os kommune. Begravelsen fant sted i Bergen 23. august 1880 under enorm deltakelse fra befolkningen.

«Heile byen flagga på halv stang. Frå alle hus i Strandgata, der sørgetoget skulle passere, hang kransar og flagg med sørgeflor og mange vindu var pynta med Ole Bulls bilete. [...] Åtte bønder frå Lysekloster bar kista ombord i Kong Sverre, som seig langsamt frå land. I Bergen hadde det samla seg mest alt som fanns av ro- og seglbåtar, slæpebåtar; små og store dampbåtar, som la seg i rekker frå havna og heilt ut til Kvarven for å ta mot sørge-skipet. Alle båtane, alle kaier og alle haugar rundt byen var svarte av folk, ikkje bare frå Bergen, men frå stader rundt byen og langveis frå.»
Bjørnson med frue var til stede, likeens Edvard Grieg. Presten Wollert Konow forrettet, og etter jordpåkastelsen holdt Bjørnson en berømt tale. Han sa bl. a. at den slekt som vokste til i de første årene etter 1814, og som Ole Bull og Henrik Wergeland tilhørte, levde i en «morgenfølelse», og at Ole Bulls toner var «som det første solglitter over fjeldene». Bull og Wergeland «var jevnaldrende og jevnlige. Den ene svarte til den anden, som skogens sang svarer til markens vaar».
Edvard Grieg la på krans fra Norske Tonekunstnere og takket for den heder Bull hadde brakt sitt land, for hans betydning for «vor unge nationale Musik», for hans hjertelag, og ikke minst, for at han hadde
«nedlagt det Frø, som skal spire i Fremtiden, og som kommende slægter skal velsigne Dig for.»
Sørgehøytideligheten var preget av sang og musikk, og folk fylte graven med blomster og grønt «heilt til kanten».
Bergensposten skrev: «En vakrere Sørgefest end denne har vårt Land aldrig seet.»

Kilde: Wikipedia

Politimesteren

I den gamle kofferten med minner fra mine besteforeldre, fant jeg denne lille fyren - politimesteren - som jeg lekte forsiktig med da jeg var hos bestemor og bestefar som barn.

Den er laget i en krittaktig materiale og er derfor ikke særlig robust. Jeg liker formen og uttrykket i ansiktet hans. Han er en god, gammeldags politimester som passer på at alt går riktig for seg når han går omkring i gatene.

Jeg måtte slå opp på wikipedia for å få klarhet i hvorfor vi sjelden kaller noen politimester for tiden. Her er forklaringen:
"Politimestertittelen var før tilknyttet øverste leder for et politikammer i bykommuner, mens lensmannen ledet lensmannskontoret i en landkommune. Etter at også landkommuner kan velge å kalle seg byer, er alle lokalkontorene nå ledet av lensmenn."
Så nå heter det altså ikke lenge politimester, men lensmann - så vet vi det.....Ha en fin mandag!

Avisgutten

Det blir litt mimring denne uken, denne lille figuren stod hjemme hos mine besteforeldre da jeg var liten. Nå står den i vinduskarmen min. Bestefar jobbet som avisgutt i Christiania som 15 åring, rundt 1925 og solgte "Aftenposten", hvis jeg ikke husker helt feil....

Derfor er denne lille glassfiduren så koselig, den minner om bestefars første jobb som avisselger

Her er litt fakta om starten på Aftenposten, hentet fra Wikipedia:

Da avisen ble grunnlagt av Christian Schibsted 14. mai 1860 het den Christiania Adresseblad, men navnet ble endret til Aftenposten fra og med 1. januar 1861.

Avisens første navngitte redaktør var student Elling Kristoffersen. Avisen var opprinnelig upolitisk, og det var først i 1880-årene at avisen i større grad fikk en politisk profil i konservativ retning.

Avisen fikk et oppsving da Schibsteds sønn, Amandus, i 1879 arvet avisen. Han forble eier og redaktør frem til sin død i 1913. Han var et journalistisk talent og tilførte Aftenposten både nyhets- og reportasjestoff som bidro til å øke avisens popularitet og legge grunnlaget for det som i mange år kom til å bli landets største avis.


































Ønsker alle en fin helg!

Sarah Bernhardt

En av de beste julekakene jeg vet om er Sarah Berhardt. Da vi besøkte venner i Drammen på søndag, smakte jeg årets første av disse mørke, små delikatessene. Dermed var inspirasjonen lastet ned og en av gårsdagens prosjekter var nettopp å lage et brett med Sarah Bernhardt-kaker.

Kransekakedeig:

Man kan gjerne bruke ferdigkjøpt kransekakemasse, men jeg liker best den hjemmelagde:

500 gr. mandler,
400 gr. melis,
3 små/mellomstore eggehvitter,
2 ss. mel og
2 ts glykose (kjøpt på apoteket). Glykose trenger du ikke ha med, men jeg tror kakene blir seigere hvis man tilsetter det....noen som vet bedre?

Alt blandes godt og formes til en pølse som du igjen deler opp i skiver og legger på platen. Så trykket jeg disse skivene ganske flate og stekte de i 4 min. på 210 grader, midterste rille i ovnen.

 Sjokoladekrem:

3,3 dl. fløte
150 gr. kokesjokolade

Varm fløten til kokepunktet og tilsett oppkuttet sjokolade, sett til avkjøling.

Når fløte-sjokoladen er avkjølt (helt iskald i kjøleskapet) kan du piske den til krem i mikseren. Fyll kremen på spruteflaske/pose og sprøyt på hver lille, avkjølte kransekakebit.
Smelt 150 gr kokesjokolade i mikro eller over vannbad, tilsett 2 ss delfiafett og rør godt.
Dypp hver kake med toppen ned i sjokoladen og sett til "tørk".
Kakene kan med stort hell fryses og tas frem rett før servering.

 Hvem var Sarah Berhardt?
Wikipedia opplyser at hun ble født i Paris 1844. Hun hadde nok en krevende barndom, moren hennes var småkriminell og faren var ukjent. I sine unge år tenkte hun å bli nonne, men ble headhuntet til artistkarriere, som skuespiller-elev var hun middelmådig, noe som står i sterk kontrast til hennes omdømme senere. Hun ble kalt: The divine Sarah" og var europas mest kjente skuespillerinne i det 19. århundre.
Det var i 1870 årene hennes storhetstid begynte, da hun hovedsakelig opptrådte på europas scener. Men hun ble også godt kjent i Amerika. Hun spilte teater, var en god sangerinne og hun hadde filmroller i de første levende filmene som ble laget.
Det var visstnok en dansk baker som var så begeistret for den franske skuespillerinnen at han døpte yndlingskakene sine etter henne. Skuespillerinnens navn var stavet Sarah Bernhardt, men T'n ser ikke ut til å ha tålt tidens tann.

Hun døde i 1923 etter å levd et utsvevende liv. Og så fikk hun altså noen nydelige kaker oppkalt etter seg.

Jeg håper du har blitt inspirert, kakene tar litt tid å lage, men de er så gode at straks du har tatt en bit av dem, har du glemt alt arbeidet som lå bak....lykke til!