Gammel mugge

Denne muggen har jeg vært så heldig å fått kjøpe på en bruktbutikk for et par år siden. Første gang jeg var innom denne bruktbutikken, festet øynene mine seg på denne nydelige muggen, men jeg syntes den var priset for høyt og lot den motvillig stå igjen da jeg gikk. Et halvt åt senere var jeg innom samme butikken og der stod den bortgjemt i en vinduskarm. Da klarte jeg ikke motstå den lenger og tok den med hjem.

Lysestaken og eggeglasset er også kjøpt i bruktbutikker, jeg liker bedre gamle ting som er godt brukt og merket av tidens tann fremfor nye ting.

Muggen er fremdeles vanntett, men som du kan se har den en stygg skade nederst, noe som gjør den bare mer vakker etter min mening.

Tørkede, blå Hortensia er dekorativt og understreker den litt slitte stemningen.

 Se så vakkert mønster muggen bærer, tenker den kan være rundt 150 år gammel.

Idag har jeg plantet en blå peleblomst i muggen, kommer nok et bilde av det etterhvert....
Ha en fin, fin dag!

Politimesteren

I den gamle kofferten med minner fra mine besteforeldre, fant jeg denne lille fyren - politimesteren - som jeg lekte forsiktig med da jeg var hos bestemor og bestefar som barn.

Den er laget i en krittaktig materiale og er derfor ikke særlig robust. Jeg liker formen og uttrykket i ansiktet hans. Han er en god, gammeldags politimester som passer på at alt går riktig for seg når han går omkring i gatene.

Jeg måtte slå opp på wikipedia for å få klarhet i hvorfor vi sjelden kaller noen politimester for tiden. Her er forklaringen:
"Politimestertittelen var før tilknyttet øverste leder for et politikammer i bykommuner, mens lensmannen ledet lensmannskontoret i en landkommune. Etter at også landkommuner kan velge å kalle seg byer, er alle lokalkontorene nå ledet av lensmenn."
Så nå heter det altså ikke lenge politimester, men lensmann - så vet vi det.....Ha en fin mandag!

Avisgutten

Det blir litt mimring denne uken, denne lille figuren stod hjemme hos mine besteforeldre da jeg var liten. Nå står den i vinduskarmen min. Bestefar jobbet som avisgutt i Christiania som 15 åring, rundt 1925 og solgte "Aftenposten", hvis jeg ikke husker helt feil....

Derfor er denne lille glassfiduren så koselig, den minner om bestefars første jobb som avisselger

Her er litt fakta om starten på Aftenposten, hentet fra Wikipedia:

Da avisen ble grunnlagt av Christian Schibsted 14. mai 1860 het den Christiania Adresseblad, men navnet ble endret til Aftenposten fra og med 1. januar 1861.

Avisens første navngitte redaktør var student Elling Kristoffersen. Avisen var opprinnelig upolitisk, og det var først i 1880-årene at avisen i større grad fikk en politisk profil i konservativ retning.

Avisen fikk et oppsving da Schibsteds sønn, Amandus, i 1879 arvet avisen. Han forble eier og redaktør frem til sin død i 1913. Han var et journalistisk talent og tilførte Aftenposten både nyhets- og reportasjestoff som bidro til å øke avisens popularitet og legge grunnlaget for det som i mange år kom til å bli landets største avis.


































Ønsker alle en fin helg!

Knurregate og Takkestrede

Knurregate og Takkestrede


Av Einar Alfred Eikeri

Jeg kjenner en mann hvis navn er Plate,
Han bodde lenge i Knurregate,
Knurregate i Vranteby
Hans panne var mørk som en tordensky.
Han knurret av ditt og han knurret av datt
Han knurret av hund og han knurret av katt
Han knurret ved aften og han knurret ved gry
Han knurret og gnålte stadig på ny.
Han knurret så lenge av konen Lotte,
at også hun ble en knurrepotte.

Og alle hans barn, hvorhen de gikk,
de fulgte sin fader og moders skikk.
Han klaget når himmelen så grålig ut:
”Nå får vi sikkert regn og sludd!”
Og når den var skyfri det klynkende lød:
”Nå får vi tørke og hungersnød”

Maten var aldri som han ville have
Melken var sur, og fordervet hans mave
Egget var råttent og brødet var tørt,
Kjøttet var aldri riktig mørt.
Selv når mor Lotte ham helst ville føye,
Skjelet han frem med sitt vrantete øye.
Åh, hvor han gjerne ville finne, et eller annet å knurre av.

Forleden, her i vår egen gate,
Møtte jeg ganske tilfeldig herr Plate.
”Hva ser jeg? Et under er skjedd i vår by;
På Plates panne var ingen sky!”
Jeg kunne ei tro mitt eget øye,
Men vendte meg om for å se ham nøye.

Det var og var ikke den samme Plate
Som bodde fordum i Knurregate.
Jeg så ham igjen,
det var intet i veien!
I smeltende hete og øsende regn,
Når prisene steg og når prisene falt,
Når tiden var god og når allting gikk galt

Hans ansikt var stadig vennlig og rolig
Jeg må si jeg fant det så helt utrolig!
Inntil jeg stanset ham i vår gate
Og spurte: ”Hva har dog skjedd herr Plate?”

En munter latter lød for mitt øre
Jo, sa han, nå skal du høre:
Hans ord hadde intet av fortidens klage
”jeg flyttet og nå har jeg gode dage”
”Jasså, du flyttet…?” "Ja, sa Plate,
Det er ikke sunt å bo i Knurregate.
Derfor jeg flyttet, og til min glede,
Jeg fant en bolig i Takkestrede!”

Når jeg nå om dagen vandrer på gaten
Og skuer de mange folk i staden,
Jeg ser deres ansikt og godt forstår
Hvor menn og kvinner og barn de bor.
Og mange ligner vår venn, herr Plate
De lever livet i Knurregate,
Sure og mørke og uten glede,
De burde flytte til Takkestrede.

En slik forvandling kan bare skje,
Hvis de til Herren om det vil be.
Han frelser alle som til Ham kommer
Og alt blir glede og sol og sommer.
Han selv har ofret sitt liv og blod,
Og den Han frelser blir ren og god.

Dette rimet/diktet eller fortellingen har nok bestefar skrevet og fremført på "Toppen søndagsskole" for de barna som kom på møtene der. Jeg husker bestfar som en snill og god og veldig positiv, omtenksom og takknemlig person.
Han bodde definitivt i Takkestrede og gjennom sin påvirkning i mitt liv ledet han meg inn i den gaten også.
Å få leve livet med takknemlighet og glede i bunnen, hjelper godt når omstendighetene kan være utfordrende.

En koffert full av minner

På lille julaften hadde mamma'n min bursdag, da hadde jeg funnet frem litt minner som jeg satt på bordet der vi spiste middag. Det er alltid hyggelig å kunne ta frem gode minner om tider som har vært. Denne gangen ble det i form av en gammel koffert med litt forskjellige ting som tilhørte min bestemor og bestefar, min mors foreldre.

Bestefaren min startet en søndagsskole dom het "Toppen søndagsskole" Den het det fordi møtene ble holdt i et hus som lå på en topp på Bekkelaget i Oslo.

Bestefar drev søndagsskolen i 45 år. Jeg fikk gå der i hele min barndom og fikk være med å gjøre sekretær-arbeid der da jeg var gammel nok. Dette likte jeg veldig godt.

Her ser du besteforeldrene mine da de var i 50-60 årene, nederst på bilde ser du litt av den håndskrevne telefonboken deres.

Imorgen får dere del i et dikt jeg fant blant papirene til bestefar, det har han skrevet selv. Jeg synes det er artig.
Ha en fin dag!

Alle kvinner baker

 På en hylle i kjøkkenet mitt, har jeg satt frem et gammelt blad fra 1953: "Alle kvinner baker". Denne uken holder jeg på å lage mye mat som skal spises i julen, det er trivelig arbeid synes jeg.

På benken har jeg et gammelt norges-glass med mel stående, ved siden av ligger gamle kakeformer - de har jeg aldri brukt, noen som vet hvordan man skal bruke slike?

 Denne gamle blonden fant jeg på en auksjon for et par år siden, det er vel slike papirblonder man pyntet kanten av hyllene inni skapet med i min bestemors dager.

Hvis noen vil kjøpe boka: "Lenemora's kjøkken" før jul, begynner det å haste med hensyn til frakt. Bare ta kontakt med meg på mail: lenemora@yahoo.no.

Boka koster kr. 350 + frakt

Hvis du vil ta en titt på noen av sidene, så roll deg helt nederst på bloggen min, der ligger det ute 10 av de 90 sidene som du kan få se på...... 

"Lopper i blodet"

 Norske interiørblogger (NIB) har ny utfordring som varer frem til 7. oktober. "Denne gangen håper vi å få se ditt beste loppefunn. Gjenbruk er altså stikkord her, og vi gleder oss til å se skatter fra både loppemarked, mormor, bruktbutikken og Finn." lyder utfordingen.

Mitt beste loppe-funn stammer fra en dødsbo-auksjon ifjor sommer. Jeg fikk tilslaget på 2 eldgamle og vakre mammelukker! Den ene har fått hedersplass på badet vårt. Den skaper en flott stemning synes jeg.

Den andre som du ser avbildet her, bruker jeg faktisk til daglig! Jeg elsker litt side kjoler som går til litt nedenfor knærne og da stikker disse vakre, håndheklede blondene ut nederst.

Se den vakre lille tøyknappen, buksen må ha tilhørt en gravid kvinne for lukkemekanismen i livet er justerbar. I skrittet er det innfelt et stykke (se bilde rett under). Disse benklærne er godt brukt og det er en glede for meg å bruke dem videre idag.

Slike gamle klesplagg kommer til heder og ære igjen både ved nytt bruk og ved at vi dekorerer med dem på veggen el. La kreativiteten flyte, venner!

Gammel heklenål med tilbehør

Idag får du se bilder fra et still leben som jeg har i stuen for tiden. Det er ulike nøster og hekle-arbeid med tynn tråd.

Tror kanskje den brede blonden er kniplingsblonde, men er ikke helt sikker. Jeg kan ikke mye om slike ting.

Jeg har heklet en rund liten duk med en slik nål og tynn tråd en gang for mange år siden, men mer enn det vet jeg ikke.

Vakkert er det uansett hva det kalles og mye arbeid ligger bak denne blonden som vi ser på bilde over.

Nøstene og nålen er kjøpt på en brukthandel i Sverige for en stund siden, skikkelige skatter fra gamledager!

Vil si takk til alle som legger igjen kommentarer her hos meg - det er så oppmuntrende og koselig! Ønsker dere alle sammen en fin uke!

Komme i 17.mai-stemning

Nå nærmer det seg nasjonaldagen med stormskritt og for å komme i skikkelig god, gammeldags 17-mai stemning har jeg tatt frem et lite hefte med nasjonalskatter fra bokhyllen.

Det inneholder flotte bilder av kong Haakon, Olav og Maud.

Staselig kar!

Et slikt bilde har jeg aldri sett før, Harald som gutt!

Da håper jeg at du har fått litt mer 17-maistemning. Iår skal vi til Oslo og stå foran slottet, det gleder vi oss til!