Barndom og perspektiver

Jeg kom over disse refleksjonene her en dag og syntes de var artige. Du kjenner deg kanskje ikke igjen i alle beskrivelsene, men noe treffer, ihvertfall for oss som hadde en barndom på 40-, 50-, 60-, og 70-tallet:

"For det første overlevde vi å bli født av mødre som røkte og/eller drakk mens de var gravide med oss, og levde i hus fulle av asbestmateriale.
De brukte aspirin, spiste muggost, rå eggeprodukter, mengder av bacon og fet mat – for ikke å snakke om mat tilsatt alskens farge- og tilsetningsstoffer, tunfisk rett ut av boksen og vi ble ikke testet for diabetes eller alvorlige kreftsykdommer.

Etter det marerittet ble barnesengene og trillevognene dekket med alskens blyholdige stoffer i pastellfarger.
Det fantes ingen barnesikringer på medisinboksene eller på farlige vaskemidler eller barnelås på skap og skuffer. Når vi syklet på syklene våre hadde vi ingen hjelm eller sykkelsko på - for ikke å snakke om den risikoen vi tok ved all haikingen med fremmede...
Som barn satt vi i biler uten sikkerhetsbelter eller airbag. Og allerhelst lå vi i hattehylla.

Vi drakk vann fra hageslangen og IKKE fra flasker kjøpt på butikken.
Take-away food var begrenset til pølse & chips, eller pølse og brød. Ingen Pizza Hut, McDonalds, Tacos, Baguetter eller Kebab. Enda butikkene stengte klokka 5 på ettermiddagen og var stengt i helgene. På en eller annen måte var det ingen som sultet ihjel på grunn av det.
Vi delte ofte en flaske brus med våre venner og alle sammen drakk fra samme flaska –
uten at noen egentlig ble dødssyke av det.

Vi kunne finne på å samle inn tomflasker å veksle dem inn på butikken på hjørnet for å få nok penger til å kjøpe karameller og tyggegummi eller kinaputter som vi smalt av inn i yttergangene til folk etter å ha ringt på døra.
Vi spiste smørkaker, loff med ekte smør på, Upasteurisert helmelk, brus med sukker i og vi var ikke overvektige fordi VI ALLTID VAR UTE OG LEKTE !!...

Vi kunne gå ut om morgenen og ikke komme hjem igjen før etter at gatelysene ble tent om kvelden.
Ingen kunne få tak i oss i løpet av hele dagen. Og vi var OK...
Vi kunne bruke timer på å bygge en Olabil av gamle planker og vognhjul og sette utfor en kjempebakke bare for å oppdage at vi hadde glemt å lage bremser.
Vi bygde trehytter og demninger, lekte ved elvebredden/sjøkanten med selvlagde korkbåter eller lekebiler i sanden.

Vi hadde ikke Playstasion, Nintendo Wii, X-Box. Ingen dataspill i det hele tatt, ingen TV med 999 kanaler å velge i, ingen video eller DVD filmer. Ingen mobiltelefon, ingen bærbar datamaskin, ikke Internett, blogg eller Chat-room på nettet ...................................... VI HADDE VENNER og vi gikk ut og traff dem !!!
Vi falt ned fra trær, skar oss på tollekniver, brakk bein og tenner og det var ingen anmeldelser eller saksøkning etter slike skader.
Bare jentene hadde hull i ørene.
Vi spiste mark og leirekaker laget av søle, og marken levde ikke i oss i evig tid..

Til jul og påske malte og lagde vi pynten selv.
Vi fikk luftgevær og lagde sprettert i 10 års alderen, vi syklet eller gikk til våre venners hus og banket eller ringte på døra, eller bare ropte på dem.

Fotball eller slåball-lagene hadde lag-utvelgelse og ikke alle fikk være med på laget. De som ikke fikk være med måtte lære seg å takle det. Tenk deg det!!! Å komme med på laget krevde dyktighet eller ry.
Lærerne brukte å gi oss en lusing og bøllene regjerte i friminuttene på skolen.
Tanken på at foreldrene skulle hente oss hvis politiet hadde tatt oss i å gjøre noe ulovlig var utenkelig.De sto faktisk på politiets side.
Våre foreldre fant ikke på idiotiske navn til barna sine som vi hører i dag.

Vi hadde Frihet, Feiling, Suksess og Ansvar og vi lærte Å TAKLE DET !
Kanskje du vil dele denne med andre som har vært så heldige å vokse opp som barn før livene våre ble regulert til vårt eget beste altfor godt."

Jeg vet ikke hvem som har skrevet dette, men det er mange gode refleksjoner her, synes jeg. Perspektiver er viktig og idag fikk du del i noen her i Lenemora's verden. Ha en fin dag!