Røtter til besvær

Ordet røtter har i løpet av to dager, fått en ny betydning for undertegnede.
Jeg har nemlig stått med ……… i været og dratt opp lyng ute i hagen!
Tja, var det noe å rope høyt om tenker du, - vel…..som nevnt i et tidligere innlegg er ikke Lenemora særlig glad i hagearbeid og har av den grunn gjort det hun har kunnet for å holde seg vekk fra slik aktivitet – som man jo –
blir VELDIG skitten under neglene av….!!!!
I ut-gangspunktet var ingenting planlagt – ville jo aldri ha planlagt å gjøre noe slikt, selv om jeg har irritert meg over den forvokste og stygge lyngen i over 10 år!
Men da jeg gikk forbi disse slynglene av noen vekster og tilfeldigvis hadde gren-kutteren i hånda – grep jeg øyeblikket og gikk jeg til verket!
Den første dagen jobbet jeg innbitt i 3,5 timer uten pause – nå skulle lyngen fjernes!!!
Dugelig sliten, men veldig fornøyd med meg selv, ryddet jeg opp etter meg også (!) og slang de stakkars vekstene på dynga.
Men ikke hele jobben var gjort, så dagen etter måtte jeg ut å ta resten. Denne gangen mer forberedt og utstyret litt forbedret: en pakke Mentos, en bøtte og et par hage-vanter i tillegg til klipperen.
Mentosen er viktigst, den brukes som motivator; en hel lyngplante = en mentos! Gjett om arbeidet gikk unna…. ;-)
Når det gjelder røtter – så er de veeeldig laaange og flinke til å bore seg ned og rundt og innimellom – også er de seige!

Fikk jo god tid til å tenke – så mens jeg jobbet og slet, det gikk sakte men sikkert opp for meg at frø av vonde ting og opplevelser vi har hatt i livet, etter noen år kan bli til uregjerlige røtter som har vokst langt ned i sjela vår. Det kreves da møysommelig arbeid med tålmodighet og utholdenhet for å få fjernet disse ut igjen.

Her i blogg-verdenen lever vi jo litt i den hvite, blomstrete og sukkersøte verdenen hvor vi slipper å forholde oss til de vonde tingene som vi alle har i livene våre.
Og det er virkelig godt å ha et fristed, men vi vet hvordan slike røtter sliter på oss selv og har vel alle sammen sett hvordan slike vonde røtter virker i andres liv, i hvert fall de vi lever nærmest.
Hvis vi skulle overføre be-tydningen av gren-klipperen som hjelper oss å få bort u-grei(n)ene, måtte det være tilgivelse – mange av de vonde og dårlige erfarings-frøene vi bærer kunne vært unngått hvis vi var villig til å tilgi den uretten mennesker har gjort mot oss.
Vi har vel uansett ikke noe igjen for å holde noe opp mot andre – det bare binder oss til disse ugjerningene eller det vonde som er gjort mot oss.
Men idet vi tilgir og lar være å holde noe opp mot andre, vil roten bli kuttet.
Dette er begynnelsen til å bli følelsesmessig fri fra vonde minner.
Vi trenger ikke at de som har gjort uretten angrer, men vi kan bære en tilgivende holdning til tross for urettferdigeten, det vil hjelpe oss å komme videre og rydde opp i sjelens hage…..

Det er vår,
tid for
opprydning!