Pol-tur fra kjøkkenvinduet

14 desember 1911 nådde Roald Amundsen sydpolen som den første i verden!

Det var en stor prestasjon, spesielt når man tenker på det "dårlige" utstyret som fantes på den tiden.

Vil du lese litt fakta hentet fra nettet, så kommer det her:

"Amundsen og hans fire medarbeidere satte kursen mot Sydpolen den 19. oktober 1911. Med seg hadde de fire sleder og 52 hunder. Dagsrasjonene for turen var for mennene 40 Kjeks (380 gram), 350 gram Pemmikan, 40 gram sjokolade og 60 gram melkepulver.

Hundenes dagsrasjon var 500 gram pemmikan. I tillegg kalkulerte Amundsen med at mange av hundene skulle avlives underveis dels for å spare proviant og dels som et supplement til dagsrasjonene, både for menn og hunder.
De hadde nå kommet til bunnen av de transantarktiske fjellene som Amundsen døpte Dronning Maud Fjellene, den 15. november. I løpet av de neste dagene gav han flere av fjellene navn etter ekspedisjonens støttespillere og andre som sto han nært, blant annet fikk Fridtjof Nansen den høyeste toppen oppkalt etter seg.

Oppstigningen startet den 17. november. Til tross for noen mindre feil valg av rute opp nådde de polplatået den 24. Her slo de opp leir og drepte 24 av hundene, som dels ble gitt til de gjenlevende hundene, dels spiste av mennene og dels lagt igjen slik at de kunne plukkes opp igjen på tilbaketuren. For mennene var det viktig å spise ferskt kjøtt for å unngå skjørbuk. Denne teltplassen gav Amundsen navnet Slakteren.

På grunn av snøstorm ble ekspedisjonen liggende værfast i flere dager og da de endelig kom avgårde gikk det sakte fremover. Særlig et område som ble døpt Djevelens Ballsal, som bestod av en mengde store snø- og is-skavler, var problematisk. Den 4. desember nådde de frem til 87°S og tre dager senere slo de rekorden for hvor langt mot syd noe menneske hadde vært, 88°23'S, den gamle rekorden var det Ernest Shackleton som satte i 1909.

Amundsen nådde Sydpolen den 14. desember 1911, basen på polpunktet fikk navnet Polheim. Amundsen gav polplatået navnet Haakon VIIs vidde, men dette navnet har ikke vunnet innpass internasjonalt. På basen etterlot de et telt, enkelte unødvendige gjenstander og et brev til Kong Haakon i tilfelle de ikke skulle komme trygt tilbake til Framheim. I tillegg lå det en kort brev til Scott hvor Amundsen ba ham om å sende brevet til Kongen og at Scott kunne bruke de gjenstandene han eventuelt kunne ha bruk for i teltet. Brevet avsluttes med at Amundsen ønsker Scott en trygg reise hjem igjen.

Tilbaketuren fra polpunktet gikk fortere enn Amundsen hadde beregnet, noe som medførte at mye av maten og utstyret som lå på depotene ikke ble tatt med. Tilsammen skal det ha vært 500 kilo med utstyr og mat igjen på ruten fra polpunktet.

 

Ekspedisjonen returnerte til Framheim den 25. januar 1912 med elleve hunder. Turen hadde til sammen tatt 99 dager, Amundsen hadde på forhånd beregnet at den ville ta 100 dager. I løpet av denne tiden hadde de tilbakelagt i underkant av 3000 kilometer. Allerede den 30. januar forlater «Fram» Framheim, grunnen til at Amundsen forlot Antarktis så hurtig var at han ville sikre at han var først med nyheten om at han hadde vært på Sydpolen. Dersom Scott fikk sin erobring publisert først ville det få overskriftene, selv om Amundsen var først til polpunktet.

Den 7. mars 1912 ankom «Fram» Hobart i Australia. Amundsen sendte da et kodet telegram til sin bror, som igjen skulle informere Kongen og Fritjof Nansen. Først neste dag ble nyheten offisielt kjent."

 

Skikkelig tøffe gutter det der.....nasjonalhelter som skapte en etterlengtet storhets-følelse i nasjonen. Amundsen og Nansen's heltedåder har nok preget vår norske historie mer enn vi kanskje tror.

Bildene idag er hentet fra benken der jeg står og vasker opp, noen er tatt ut på den lille lufte-verandaen og noen er tatt inn på kjøkkenet fra verandaen.

Tusen takk til ale dere som kommenterer innlegene mine, det er til stor oppmuntring!

Jeg har liten tid til blogging for tiden, redigering av bilder tar jo endel tid, og jula kommer sakte men sikkert...

Ha en fin mandagskveld i sofen og tenk på hvor godt vi har det som slipper å innta sydpolen!