Lenemora's påskevandring - del 1

Vi feirer påske på ulike måter her i Norge. For meg er påske først og fremst en feiring av at Jesus stod opp igjen fra de døde. Samtidig nyter jeg deilige ferie-dager sammen med familie og venner.

I innleggene denne påsken har jeg lyst til å gjøre en slags påskevandring gjennom påskens budskap slik vi kjenner det fra Bibelen.
Ordet påske kommer fra et hebraisk ord ”pæsah” som man tror betyr ”forbigang”.
Jødenes påskefeiring heter páscha, og feires til minne om deres utgang fra Egypt for noen tusen år siden.
For å få et helhetlig bilde og forståelse av den kristne påskefeiringen, må vi kjenne til den jødiske páscha- feiringen. Derfor vil jeg gi deg litt fakta om den i dette innlegget.
Ca. 1300 år før Jesus ble født, bodde Israels folk som slaver i Egypt. Der hadde de bodd i 430 år. De hadde det vondt og ropte sin nød ut i bønn til Gud.
Gud hørte folkets nødrop og bønner og ga Moses oppgaven med å føre dem ut av Egypt og inn i det landet Gud hadde utvalgt for dem, Kanaans land.

Vi kan lese historien om dette i 2. mosebok.

Siden Farao (som styrte Egypt på den tiden) hadde god bruk for slavenes arbeidskraft, ville han naturlig nok ikke slippe dem fri når Moses ba om å få reise med hele folket ut i ørkenen for å tilbe Gud.

Gud sendte 10 ulike plager over Farao og egypterne før de lot Israels folk reise ut av landet.
I jødenes Páscha-feiring gjennomfører de i dag de samme handlingene som Gud påla folket å gjøre den siste kvelden før de forlot Egypt.
Gud hadde, ca 500 år før dette, talt til Abraham og sagt at fra ham skulle det kommet et folk som var mer tallrikt enn stjernene på himmelen, dette folket skulle være utvalgt for Gud på en spesiell måte.
Gjennom Israels folk ville Gud vise menneskene hvem Han er og gjennom dette folket skulle Gud gi mennesket mulighet til å ha samme kontakt med Ham som Adam hadde hatt før han syndet i Edens hage.
Israels folk hadde nå vokst og blitt mange i Egypt. De var bare en familie på ca 70 personer da de ankom Egypt p.g.a. hungersnød for 430 år siden, nå var de rundt 2 millioner mennesker!
Men tilbake til Páscha-feiringen:
Dette er i korte trekk det en familie gjorde før de forlot Egypt, og som jødene i dag gjør når de feirer páscha: (Jødene har sin egen årskalender og året deres begynner med måneden Nisan, det er i denne måneden påsken feires)
Den 10. Nisan skulle hver familie velge seg ut et lam som var uten feil. De skulle ta vare på det til den 14. Nisan, da de skulle slakte det mellom kl. 15-18 om ettermiddagen. De skulle ta blodet fra lammet og stryke det på dørstolpene på utsiden av inngangsdøren.
Så skulle de steke og spise lammet sammen med bitre urter og usyret brød (altså brød som ikke var gjæret, dette fordi de hadde hast verk og det var ikke tid til å lage gjæret brød) De skulle gjøre seg klare til å reise ut av Egypt før de spiste, derfor hadde de sko og ”yttertøy” på og de stod oppreist med vandrer-staven i hånden, klare til å dra på kort varsel.
Gud hadde varslet Farao gjennom Moses om at hvis han ikke lot folket fare ville, de førstefødte dyrene og menneskene i alle Egypts familier, inkludert Faraos sønn, dø.
Farao var rasende, men ville ikke slippe folket ut av Egypt.
Den natten gikk en dødsengel gjennom landet og alle førstefødte døde, men overalt hvor det var strøket blod fra et feilfritt lam på dørkarmen, fikk den førstefødte leve.
Da dette skjedde, ropte Farao til Moses at han skulle ta med seg folket og reise ut av landet og aldri komme tilbake igjen.
Da Moses fikk høre dette, kunne han gi beskjed om at det var trygt å reise og hele folket hadde gjort seg klare og kunne dra umiddelbart.
Historien om hvordan Israels folk unnslapp fra fangenskapet i Egypt og deres vandring gjennom ørkenen til Kanaaans land er spennende lesning, men vi stopper her siden det er påskebudskapet vi er interessert i nå.

I neste innlegg skriver jeg litt mer om den påske-feiringen vi kjenner til....

Ha en deilig dag!