Lavendel - fakta

Lavendel er en mangeårig halvbusk, som både dyrkes og vokser vilt i store deler av middelhavsområdet. Mye av de rene lavendeloljene kommer i fra Øst-Europa, men lavendelen som gir den beste oljen, vokser i fjellene i Sør-Frankrike. Lenge før man fikk kjøpt deodoranter og badesalt, brukte romerne lavendel i badevannet. Ordet er avledet av det latinske «lava», å vaske. Lavendelen var mye brukt til bad, både for duften og den beroligende virkningen. I sykerom brant romere, grekere og persere lavendel som røkelse for å forhindre epidemier. Lavendelvann var en av de mest populære luktene på 17- og 1800- tallet.

Romerne var de første som innførte planten til Storbritannia. Siden dyrket munkene den i klosterhagene sine. Det ble ikke nedtegnet stort mer om lavendel før tudortiden. Da ble folk klar over den gode duften og at den hadde en underlig evne til å lindre stive ledd og motvirke tretthet. Store mengder lavendel ble bragt fra urtegårdene til Londons urtemarked i Bucklesbury. «Hvem vil kjøpe lavendelen min?» var kanskje det mest berømte av alle utropene fra gateselgerne i London.

Lavendel er brukt i folkemedesinen mot hoste, mageproblemer og reumatiske smerter, men også som mildt bedøvelsesmiddel. De eldste opplysninger om medisinsk bruk i Norge har vi fra Nordfjord fra ca. år 1800, hvor det fortelles at blomstene settes på sprit og drikkes mot epilepsi og besvimelse, særlig hos fruktsomme koner. En lavendeltintur som kalles lavendeldråper, har vært kjent i britisk urtemedisin i over 200 år. Under andre verdenskrig ble lavendel benyttet som antiseptisk middel.

Urten ble strødd på gulvene fordi den fordrev insekter og dekket over vond lukt fra husholdningen og gaten. Man laget også små buketter som man snuste på for å avverge pest og annen sott. I Frankrike har man dyrket svære enger med lavendel til parfymefremstilling helt siden det 17. århundre. Dette pågår den dag i dag.

Opplysningene i dette innlegget er hetet fra NRK.