Det var pyntet med langrennski og norske flagg, hyasint-løker og skåler med snø og stearinlys oppi, på bordet. Skikkelig stilig!
Enekel pådekning med plastglass, engangstallerken, hvit serviett og en liten kvikk-lunsj-bit til dessert.
Etter maten gikk sang vi "Jeg snører min sekk og spenner mine ski"
Jeg snører min sekk, jeg spenner mine ski,
nå lyser det så fagert i heien.
Fra ovnskroken vekk! Så glad og så fri
mot store, hvite skogen tar jeg veien.
I fykende fei jeg baner meg en vei
blant vinterkledde stubber og steiner.
Den susende vind meg stryker om kinn,
og snøen drysser ned fra lave greiner.
De vinger på fot gir liv og lyst og mot!
Nå stevner jeg mot høyeste tinden!
Alt tungt og alt trått, alt smålig og grått,
det stryker og det fyker vekk med vinden.
Og når jeg så opp, og skuer jeg fra topp
den lyse dal med skoglier blandet
da banker mitt bryst, jeg jubler med lyst
"Jeg elsker, å, jeg elsker dette landet!"
Tekst: Margrethe Munthe
Jeg fikk også lov å si noen ord og presentere boken min: "Lenemora's kjøkken" .
Damen over til høyre er min mamma's kusine, ei flott dame som det var sååå koselig å møte igjen.
Takk for en kjempekoselig dag alle på dagsenteret i Filadelfia, Oslo.
Forrige innlegg ble publisert fra min mobil, derfor har jeg laget dette innlegget omigjen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar