Alt som gutt hadde han opplevd hardingfelespill i Valestrand, der han besøkte sin bestemor. Det var også der han i følge kilder skal ha møtt Myllarguten, Torgeir Augundson fra Telemark, sommeren 1831. Bedre hardingfelespill hadde Bull aldri før hørt.[3] De to musikerne, bygdespelemannen og Ole Bull, respekterte og inspirerte hverandre. Da Ole Bull dro til Paris høsten 1831, hadde han skaffet seg hardingfele og hadde med nedtegnelser han hadde gjort av slåtter etter Myllarguten.
I Paris søkte Bull kontakt med fremstående musikere, og studerte ivrig på egen hånd. Økonomien ble imidlertid elendig og han levde tidvis på sultegrensa.

Under inntrykkene av natur og folkeliv i Sveits og Nord-Italia hadde han komponert de første deler av de to siste satsene. Første sats, Allegro Maestoso, er den musikalsk sett rikeste. Den arbeidet han med under opphold i Appeninene. I Einar Haugens og Camilla Cais Ole Bull-biografi fra 1993 hevdes det at konserten første gang ble framført på en konsert i Trieste, men det er bare delvis rett. Han kan ha spilt noen utdrag, men de tre satsene var ikke ferdige før han kom til Bologna.
Ole Bull var mentor for Edvard Grieg, og han kjente H. C. Andersen, Wergeland og Bjørnstjerne Bjørnson godt. George Sand brukte Ole Bull som modell for romanen Malgré tout, og Henrik Ibsen la mange av egenskapene hans inn i eventyrpersonen Peer Gynt.
Henrik Wergeland skrev de to første biografiene om Ole Bull på norsk med Bull selv som kilde. De utkom høsten 1843. Den største avslutter med diktet «Norge til Amerika ved Ole Bulls didreise». Wergeland forestiller seg bl.a. at Bull ved sitt fiolinspill skal bidra til å løse negerslavenes lenker. Herresthal skriver:
«Alt det Ole Bull i de følgende år kom til å stå for, både musikalsk og politisk, har sitt utspring i den tiden Bull og Wergeland fikk være sammen. Den noe eldre Henrik Wergeland var den som med sin litterære bakgrunn og sitt sterke samfunnsengasjement kunne påvirke Ole Bulls politiske og nasjonale syn.»
Ole Bull døde i villaen på Lysøen i Os kommune. Begravelsen fant sted i Bergen 23. august 1880 under enorm deltakelse fra befolkningen.
«Heile byen flagga på halv stang. Frå alle hus i Strandgata, der sørgetoget skulle passere, hang kransar og flagg med sørgeflor og mange vindu var pynta med Ole Bulls bilete. [...] Åtte bønder frå Lysekloster bar kista ombord i Kong Sverre, som seig langsamt frå land. I Bergen hadde det samla seg mest alt som fanns av ro- og seglbåtar, slæpebåtar; små og store dampbåtar, som la seg i rekker frå havna og heilt ut til Kvarven for å ta mot sørge-skipet. Alle båtane, alle kaier og alle haugar rundt byen var svarte av folk, ikkje bare frå Bergen, men frå stader rundt byen og langveis frå.»
Bjørnson med frue var til stede, likeens Edvard Grieg. Presten Wollert Konow forrettet, og etter jordpåkastelsen holdt Bjørnson en berømt tale. Han sa bl. a. at den slekt som vokste til i de første årene etter 1814, og som Ole Bull og Henrik Wergeland tilhørte, levde i en «morgenfølelse», og at Ole Bulls toner var «som det første solglitter over fjeldene». Bull og Wergeland «var jevnaldrende og jevnlige. Den ene svarte til den anden, som skogens sang svarer til markens vaar».
Edvard Grieg la på krans fra Norske Tonekunstnere og takket for den heder Bull hadde brakt sitt land, for hans betydning for «vor unge nationale Musik», for hans hjertelag, og ikke minst, for at han hadde
«nedlagt det Frø, som skal spire i Fremtiden, og som kommende slægter skal velsigne Dig for.»
Sørgehøytideligheten var preget av sang og musikk, og folk fylte graven med blomster og grønt «heilt til kanten».
Bergensposten skrev: «En vakrere Sørgefest end denne har vårt Land aldrig seet.»
Kilde: Wikipedia
4 kommentarer:
Ja, du verden... det var mange som gjorde seg bemerket den gang, og som har gjort så mye bra i samfunnet at de blir husket enda.
Fantastisk.
Og så vakre bilder....
Ha en fin lørdagskveld.
Klem fra Lilleba
Åh, for et flott innlegg?
Og med disse nydelige anemonene ved siden av ble det en riktig koselig lesestund...
Klem til deg!
Nydelige blomster og interessant lesing:) God helg! Klem
Så artig at nokon frå Sørlandet er så interessert i Ole Bull. Eg bur på Valestrand og her er det Ole Bull for alle penga. Vi hadde eit kjempeflott Ole Bull-spel i sommar iforb. med jubileet. Kjem igjen i 2012 i forb. med Bergenske festspel. Ta deg ein tur :-)
Legg inn en kommentar