Lenemora's påskevandring - del 4

For å forstå hvorfor vi feirer påske og hvilken betydning de ulike dagene har, går jeg en påskevandring sammen med dere her på bloggen.

Det er fasinerende å se sammenhengen mellom det Gud gjorde da han ledet Israels folk ut av fangenskapet i Egypt (som er utgangspunktet for den jødiske feiringen av påske) og det Jesus gjorde da han led døden på korset – det gir oss en dypere forståelse av den kristne påskefeiringen.

Vi har snakket om at utvelgelsen av det feilfrie påskelammet i Egypt, faller sammen med palmesøndag der folket hyllet Jesus som Messias, konge altså Guds utvalgte.
4 dager etter dette, skulle lammet slaktes og blodet strykes på dørkarmen for at familien i det huset der dørkarmen var blodbestenkt, ikke skulle rammes av den straffen Gud lot komme over Egypterne fordi de ikke lot Israels folk reise. Lammet ble spist natt til 15. nisan, som er vår langfredag.
Skjærtorsdag er 4 dager etter palmesøndag, på denne dagen var det vanlig at jødene spiste et nyslaktet lam, stekt med bitre urter og servert med ugjæret brød ved siden av, til minne om utgangen av Egypt.
Da Jesus skulle feire páscha med disiplene denne siste gangen før han for opp til himmelen, innstiftet han en ny tradisjon – han tilla måltidets ingredienser ny betydning. Han tok noe dette jordnære, velkjente tradisjonsmåltidet og la en ny åndelig betydning i det.

Gjennom dette viser han oss at hans rike ikke er av denne verden, påskelammet var ham selv som var utvalgt til å slaktes for at folket skulle gå fri gjennom Jesu blod, det ugjærede brødet ble et symbol på Jesu legeme og vinene som ble servert til måltidet et symbol på Jesu blod.

Matt 26:26-28

”Mens de holdt måltid, tok Jesus et brød, takket og brøt det, ga disiplene og sa: «Ta imot og spis! Dette er min kropp.» Og han tok et beger, takket, ga dem og sa: «Drikk alle av det! For dette er mitt blod, paktens blod, som blir utøst for mange så syndene blir tilgitt”

Gjennom dette måltidet, som vi kaller nattverd, forutsier Jesus at vi mennesker kan ha del i ham. (på dette tidspunktet hadde ikke Jesus dødd og oppstått men han visste hvilken konsekvens hans død og oppstandelse ville få.) Derfor kunne han si at vi skulle spise og drikke av brødet og vinen som et symbol på det fellesskapet Gud har med oss.

Sett i sammenheng med at lammets blod ble strøket på dørstolpene og folket ble beskyttet fra dom gjennom dette, forstår vi at Jesu blod beskytter oss fra dom.

1 Joh. 1:7

”……Jesu, hans Sønns blod renser oss for all synd.”

Hebr. 9:12

”Ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod gikk han inn i helligdommen én gang for alle og kjøpte oss fri for evig.”

Lenemora's påskevandring - del 3

Det er en klar sammenheng mellom hendelsesforløpet i den jødiske páscha-feiringen og det som skjedde med Jesus da han red inn i Jerusalem, innstiftet nattverden og led døden på korset.

Jeg liker å se parareller som sammenfatter de gammel testamentlige hendelsene med det som skjedde i det nye testamentet. I påsken ser vi tydelig en slik sammenheng.
Videre skriver jeg hendelsene fra den tradisjonelle páscha-feiringen i kursiv og det som tilhører Jesu lidelse og død i vanlig skrift, slik kan du lettere se sammenhengen mellom hendelsene.
På jødenes 10. Nisan (den tiende dagen i den første måneden etter jødisk kalender) ble påskelammet valgt ut, det skulle være feilfritt, uten noe lyte.
Jesus red inn i Jerusalem på den 10. Nisan, da hyllet folket ham som konge. Han var det utvalgte Guds lam som skulle slaktes og sone synden for hele menneskeheten.
Lammet måtte være feilfritt - Jesus hadde levd et feilfritt/syndfritt liv og kunne dø uten at det fantes noe synd i Ham. 1 Pet. 2:22 ”Han gjorde ingen synd, og det fantes ikke svik i hans munn.”
Blodet fra lammene som Israels folk hadde slaktet og malt på dørkarmene, reddet/frelste dem fra dødsengelen som gikk gjennom landet den siste natten før folket fikk reise ut av fangenskapet i Egypt.
I bibelen står det at Jesus er Guds lam (Joh. 1:29).
Jesus blod fungerer på samme måte som blodet fra lammet under utvandringen fra Egypt. Når vi tror at Jesus døde for våre synder, og tar imot Jesus som vår frelser og Herre – vil Hans blod rense oss fra all synd (1 Joh. 1:7) Fra det øyeblikket vi tar bestemmelsen om å bli frelst/bli en kristen, vil Jesu blod dekke våre liv, som et tegn på at vi tilhører Gud, slik at straffen for den synd vi har begått ikke rammer oss.
På samme måte som Israels folk måtte tro at det Moses sa var et bud fra Gud og gjøre etter det som ble sagt for å bli befridd fra fangenskapet i Egypt, slik er det også med oss, vi får høre at Jesus har lidt døden for våre synder men må selv bestemme oss for å tro det og ta konsekvensen av det for at vi skal bli befridd fra synden og skylden vi står fast i.
Straffen rammet Jesus på vegne av oss. Han hadde ingen egen straff, derfor kunne han bære vår.

Jes. 53:5: ”Men han ble såret for våre overtredelser

og knust for våre misgjerninger.

Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred,

ved hans sår har vi fått legedom”

I morgen skal vi se mer på de sammenfallende hendelsene i páscha- og påske-feiringen

Lenemora's påskevandring - del 2

Igår var det palmesøndag, slik står historien fortalt i Lukas 19: 35-38:

”Så leide de folen til Jesus, la kappene sine på den og lot Jesus sette seg opp. 

Og der han red fram, bredte folk ut kappene sine på veien.

Da han nærmet seg skråningen ned fra Oljeberget, begynte hele mengden av disipler i sin glede å lovprise Gud høylytt for alle de mektige gjerningene de hadde sett. De ropte:

« Velsignet være han, kongen,

som kommer i Herrens navn!

Fred i himmelen”

og ære i det høyeste!»

Vi kaller denne dagen palmesøndag, fordi folket viftet med palmegrener da de ropte sin hyllest til Jesus. Palmesøndag er den 10. dagen i måneden Nisan(som er den første måneden i det jødiske året), ifølge den tradisjonen var det den dagen man skulle velge ut det feilfrie lammet som skulle slaktes til påskemåltidet.
Da Jesus red inn i Jerusalem på en eselfole oppfylte han en av de mange profetiene om Messisas fra Gamle testamentet.
I Sakarjas bok i det niende kapitlet og det niende verset står det:

”Rop med fryd, Sions datter! Rop høyt, Jerusalems datter! Se, din konge kommer til deg.

Rettferdig er han og full av frelse, saktmodig er han og rir på et esel, på den unge eselfolen.”

Dette er en profeti som ble nedskrevet mer enn 400 år før Jesu fødsel.

Mange av Jesu tilhengere trodde at Jesus ville bli konge i Israel, deres Messias-forventning dreide seg rundt en forventning om at han skulle ta den politiske makten, bli konge, drive romerne (som okkuperte Israel på den tiden Jesus levde) ut og at freden skulle herske.

Det er ikke rart at de forventet dette, for profetiene om Messias beskriver det slik at han skal frelse verden, bringe fred, regjere med rettferdighet osv.

Men Guds planer er ofte så uendelig mye høyere enn våre planer, han ville ikke bare gi Israel fred, men hele menneskeheten skulle få mulighet til å leve i fred med Gud, seg selv og hverandre. Bare gjennom å frelse mennesket fra synd, skyld, skam osv. og gi oss mulighet til å kjenne Gud kunne denne freden bli tilgjengelig for oss.
Jesus visste dette da han red opp til Jerusalem, grunnen til at han hadde valgt og fornedre seg selv og bli menneske var nettopp for å gi sitt rettferdige liv til soning for alle våre urettferdige handlinger.
Folket hyllet ham som konge på palmesøndag, det feilfrie lammet var utvalgt av Gud til å slaktes.
Jesus ble ingen politisk konge, men han regjerer som konge i livet til dem som har tatt imot ham og gjort ham til konge – slik bygger han sitt fredsrike her på jorden og i himmelen.

God mandag!

Lenemora's påskevandring - del 1

Vi feirer påske på ulike måter her i Norge. For meg er påske først og fremst en feiring av at Jesus stod opp igjen fra de døde. Samtidig nyter jeg deilige ferie-dager sammen med familie og venner.

I innleggene denne påsken har jeg lyst til å gjøre en slags påskevandring gjennom påskens budskap slik vi kjenner det fra Bibelen.
Ordet påske kommer fra et hebraisk ord ”pæsah” som man tror betyr ”forbigang”.
Jødenes påskefeiring heter páscha, og feires til minne om deres utgang fra Egypt for noen tusen år siden.
For å få et helhetlig bilde og forståelse av den kristne påskefeiringen, må vi kjenne til den jødiske páscha- feiringen. Derfor vil jeg gi deg litt fakta om den i dette innlegget.
Ca. 1300 år før Jesus ble født, bodde Israels folk som slaver i Egypt. Der hadde de bodd i 430 år. De hadde det vondt og ropte sin nød ut i bønn til Gud.
Gud hørte folkets nødrop og bønner og ga Moses oppgaven med å føre dem ut av Egypt og inn i det landet Gud hadde utvalgt for dem, Kanaans land.

Vi kan lese historien om dette i 2. mosebok.

Siden Farao (som styrte Egypt på den tiden) hadde god bruk for slavenes arbeidskraft, ville han naturlig nok ikke slippe dem fri når Moses ba om å få reise med hele folket ut i ørkenen for å tilbe Gud.

Gud sendte 10 ulike plager over Farao og egypterne før de lot Israels folk reise ut av landet.
I jødenes Páscha-feiring gjennomfører de i dag de samme handlingene som Gud påla folket å gjøre den siste kvelden før de forlot Egypt.
Gud hadde, ca 500 år før dette, talt til Abraham og sagt at fra ham skulle det kommet et folk som var mer tallrikt enn stjernene på himmelen, dette folket skulle være utvalgt for Gud på en spesiell måte.
Gjennom Israels folk ville Gud vise menneskene hvem Han er og gjennom dette folket skulle Gud gi mennesket mulighet til å ha samme kontakt med Ham som Adam hadde hatt før han syndet i Edens hage.
Israels folk hadde nå vokst og blitt mange i Egypt. De var bare en familie på ca 70 personer da de ankom Egypt p.g.a. hungersnød for 430 år siden, nå var de rundt 2 millioner mennesker!
Men tilbake til Páscha-feiringen:
Dette er i korte trekk det en familie gjorde før de forlot Egypt, og som jødene i dag gjør når de feirer páscha: (Jødene har sin egen årskalender og året deres begynner med måneden Nisan, det er i denne måneden påsken feires)
Den 10. Nisan skulle hver familie velge seg ut et lam som var uten feil. De skulle ta vare på det til den 14. Nisan, da de skulle slakte det mellom kl. 15-18 om ettermiddagen. De skulle ta blodet fra lammet og stryke det på dørstolpene på utsiden av inngangsdøren.
Så skulle de steke og spise lammet sammen med bitre urter og usyret brød (altså brød som ikke var gjæret, dette fordi de hadde hast verk og det var ikke tid til å lage gjæret brød) De skulle gjøre seg klare til å reise ut av Egypt før de spiste, derfor hadde de sko og ”yttertøy” på og de stod oppreist med vandrer-staven i hånden, klare til å dra på kort varsel.
Gud hadde varslet Farao gjennom Moses om at hvis han ikke lot folket fare ville, de førstefødte dyrene og menneskene i alle Egypts familier, inkludert Faraos sønn, dø.
Farao var rasende, men ville ikke slippe folket ut av Egypt.
Den natten gikk en dødsengel gjennom landet og alle førstefødte døde, men overalt hvor det var strøket blod fra et feilfritt lam på dørkarmen, fikk den førstefødte leve.
Da dette skjedde, ropte Farao til Moses at han skulle ta med seg folket og reise ut av landet og aldri komme tilbake igjen.
Da Moses fikk høre dette, kunne han gi beskjed om at det var trygt å reise og hele folket hadde gjort seg klare og kunne dra umiddelbart.
Historien om hvordan Israels folk unnslapp fra fangenskapet i Egypt og deres vandring gjennom ørkenen til Kanaaans land er spennende lesning, men vi stopper her siden det er påskebudskapet vi er interessert i nå.

I neste innlegg skriver jeg litt mer om den påske-feiringen vi kjenner til....

Ha en deilig dag! 

Og vinnerne er.....

Da er det duket for trekning her i Lenemora's verden. Tusen takk til alle dere som har lagt igjen kommentarer og ønsket å være med på trekningen!

Det har vært artig for meg å se hva dere liker best av innlegg og premier.

Ikke overraskende synes de fleste at interiør-relaterte innlegg er det artigste deretter kom mat-innlegg og blomster og natur hakk i hæl....

Jeg gjør ingen store forandringer med innholdet her i Lenemora's verden, for variasjonen er endel av min verden som jeg ser dere setter stor pris på.

Over til trekningen, den har jeg foretatt ved hjelp av random.org et supert hjelpeverktøy for oss som trenger en nøytral treknings-partner.

Den heldige vinner, som fikk sitt førsteønske oppfylt, var damen bak "Åshilds villa" hun blogger om interiør og hverdagsliv med opprinnelse i en av våre nordlie fylker; Troms.

Gratulere til deg, Åshild, du har vunnet påske-egget fra Lisbeth Dahl!

Neste dame på pallen ble damen bak bloggen "Småenglenes verksted" , en nydelig blogg med inspirasjon til de som liker sørlandshus fra 1885, det er et slikt hus denne damen bor i nemlig.....

Gratulere du har vunnet 5 ny-sølv fruktkniver!

Siste kvinne ut ble Hilde i "Drømmehagen", bloggen der humla suser, barneføtter tripper, og rosene dufter...

Gratulere til deg, Hilde, et vakkert hjemmelaget hjerte fylt med bomull og kjærlighet....

Til dere som har vunnet: send meg adressen deres på e-mail: lenemora@yahoo.no

Til dere alle sammen, takk for overstrømmende deltagelse også ønsker jeg dere en herlig palme-helg!

En helt vanlig frokost

Hver morgen spiser vi frokost alle sammen, noen spiser med en gang de våkner, andre blir ikke sultne før etter noen timer - jeg hører til den siste gruppen.

Denne gamle melkelasken har jeg fått tak i på loppis en gang for lenge siden, veldig sjarmerende, melken smaker dobbelt så godt når den serveres i en slik flaske....

En gammel, god kjenning til frokost er cornflakes med syltetøy og melk, enkelt, godt og energirikt.

Tallerkenen har jeg kjøpt på brukthandelen, fikk kjøpt 6 stykker, vakre blå og hvite...

Her er bilde av andre siden på melkeflasken,.

Ønsker alle en fin torsdag, imorgen er det trekning her i Lenemora's verden....blir spennende!

Furukvisten 2

Jeg har noen flere bilder fra vinterferien, det var så vakkert og klart solskinn og alt rundt oss var dekket av snøkrystaller......

Jeg er ikke så snakkesalig idag, men det er bildene som er viktigst her uansett.

Ha en deilig onsdags-kveld!

Den gamle mester

Idag får dere litt kultur her hos meg.

Jørgen Moe (norsk dikter som levde 1813 - 1882) har skrevet et flott dikt som heter: "Den gamle mester"

Det habdler om en erverdig gammelt eiketre som står på prestegården på Krødsherad. Eika er nå fredet.

Jeg har ikke vært der, derfor har jeg måttet hente bilder fra nettet for at dere skal få se den virkelige "gamle mesteren"

Den gamle Mester

Der stander en Eg paa Prestens Jord,
Hans Øie til dagligt Mærke;
Den løfter sig op over Dal og Fjord
Og strækker Grenene stærke.
Den bærer paa flere hundrede Aar,
Men frodig den løves Vaar for Vaar,
Hver rindende Morgenlue
Kun meer ærværdig at skue.

Den isnende Vinter Gang efter Gang
Har skredet over dens Krone
Med sparsomt Dagslys, med Nat saa lang,
Uden en Sommerfugls Tone.
Naar Krattet tyngedes ved dens Fod
Af Sneens Vægt, saa det krumbøiet stod,
Da rakte den op sine Arme
Som midt i Sommerens Varme.

Om Vaar, naar Livet vil vaagne op,

Og Stormstød rase fra Fjeldet,
Da bøier sig ydmyg Ungtræets Top,
Selv maalfør Gran vorder fældet -
Men da min gamle, min kjære Eg
Staar ret og rank i den vilde Leg
Med knudrede Arm mod Veiret,
Og hidtil saa har den seiret.

Det volder to Ting: først har den sin Rod
Slaaet dybt i Klippernes Revne -
Se deraf fanger den Magt og Mod
At staa i det barske Stevne.
Og dernæst op imod Lysets Glands
Den løfter stadig Kvistenes Krands
Og drikke fraoven Saften,
Lyset, Livet og Kraften.

Gud unde hver Prest, som kommer her,

At staa saa rolig og mægtig!
Mig unde han, gamle Mester kjær,
At se paa dig ret andægtig!
Ja, lær mig trods Sneens tyngende Lag
At løfte mod Himlen Dag for Dag
I Bønnen udbredte Hænder,
Saa Vinterdvalen dog ender!

Men glider og lider det frem mod Vaar
Langs Krøderens tause Strande,
Og Foraarsbudet i Vindstød gaar
Og pidsker de rørte Vande:
Saa lær mig at staa med sindigt Mod,
Som du i mangen en Vaarstorm stod,
Og splitte med Ordets Værge,
Hvad der vil fælde og hærge.

Bedagde Mester! o lær mig kun

At bore Rod i den Klippe,
Som giver den ene trofaste Grund,
Og aldrigen ham at slippe;
Og dernæst, som du med din Krones Top,
Daglig at hige og stunde op
Og drikke fraoven Saften,
Lyset, Livet og Kraften!

Et mektig dikt med mye visdom og mange innspill til ettertanke.

Kanskje litt vanskelig i språket, men det er ikke lett å oversette, blir liksom ikke helt det samme å lese da...

Jeg kan huske vi leste dette på videregående og analyserte det etterpå.

Ja, ja da fikk du kanskje litt å tygge videre på idag....

Detaljer fra badet....

Dere kjenner jo meg, når jeg skal ta bilder av noe, ender jeg opp med detalj-bilder av alt mulig og sjelden med oversiktsbilder - slik er det idag også.

Badet mitt er hvitmalt med hvite fliser på 2 vegger og noen sølv-fliser innimellom.

Jeg har sprayet en tre-stol med sølvfarge og hengt en sommerhatt fra Noa Noa på den.

Alle knaggene er i litt shabby zink-aktig materiale. Pynt rundt vinduene er silkebånd i forskjellige tykkelser med perler på.

I badekaret har jeg satt et stort hvitt fat fra Ikea med lys, hvite stener og en hvit rose på.......romlemantisk!

I det ene hjørnet på badekaret står en liten og en stor krukke i speilende sølvfarge. Oppe i krukken står noen kremer.

I vinduet ligger den lille sminkevesken min i lilla plysj. I hjørnet over toalettet henger en gammel mammelukk med vakker blonde på en gammel kleshenger med strikket trekk.

Vel, dette var et bitte-lite innblikk på badet - ha en velsignet dag!

Det må bare gjøres med jevne mellomrom....

I huset hos oss bruker vi sølvtøyet til hverdags, jeg liker  tanken på at de som arver det kan se at det er godt brukt - gamle ting skal ikke se nye og ubrukte ut, men ha sjel og det får det bare ved bruk....

Jeg vasker sølvet i oppvaskmaskinen og derfor anløper det fortere.

Så av og til må mor til "pers" og gnikke og gnu.

Det er definitivt ikke yndlingshobbyen, men det er vakkert når sølvet skinner og er blankt!

Vanligvis bruker jeg sølvpuss og bomull, men hvis jeg skal gjøre det litt kjappere av og til, legger jeg bestikket i en bolle med lunkent vann, salt og litt aliminiumsfolie, det gjør susen på et blunk!

Men sølvet blir litt fortere gult etterpå....

På benken hos oss, står en fin bestikk-skuff fra "Riviera Maison". Den kjøpte jeg på impuls første gang jeg så den i en butikk.

Jeg har litt for liten plass på kjøkkenet, derfor er det veldig til hjelp med en ekstra skuff.

Dessuten er det vakkert å se sølvbestikket ligge der.

Snart er det påske, dere!

Jeg gleder meg til busker og trær begynner å skyte friske skudd. Bilde under er tatt ifjor vår....

Et tips når man må gjøre noe kjedelig, slik som å pusse sølv, er å finne på noe å høre på eller se på som kan engasjere tankene dine slik at du glemmer hvor kjedelig det du gjør er....