Det er virkelig hjerteskjærende å se hvordan mange mennesker lider i Japan. Ettersom tiden går etter at katastrofen inntraff, kommer enkeltmenneskenes historier oss for øre
og det er hjerteskjærende å høre og se bilder fra.
Selv om de fleste av oss ikke er personlig innvolvert i katstrofen på noen måte, preger det tankene våre disse dagene. Interiørblogging blir liksom litt overfladisk.....vi får satt livet litt i perspektiv - det er nødvendig og bra innimellom. Mange av oss ber for de som er i de rammede områdene og etterhvert vil vi sende penger for å hjelpe.
9 kommentarer:
hei Lene.
så sant dette, det er så grusomt,
blir helt satt ut jeg av alt disse menneskene opplever nå, akkurat nå..
tenner masse lys for dem.
ha en fin kveld,
klem fra sylvia
Ja det er fryktelig det som har skjedd, og kanskje kommer til å skje i Japan.
Får prøve å hjelpe litt, men det føles så lite ut i den store samenhengen. Men alle monner drar.
Vi har vært forskånet for dei store naturkatastrofene her til lands, så langt. Håper det fortsetter.
Ønsker deg en god kveld :)
Det er grusomt for de som rammes av sterke naturkrefter, en føler seg ganske liten, som tilskuer til dette dramaet......
Tankene går til det japanske folket.
Klem fra Lilleba
En ufattelig grusom tragedie som vel ingen kan sette seg inn i...
Tror dette kommer til å få alvorlige følger for store deler av verden...
Ja, vi veit ikkje kor godt vi har det.
Kjenner fleire som bor i Japan..
Ein spesiell situasjon for familien deira...
klem
ja det har du helt rett i.. Man får inn så mange tragiske historier..
jeg tenker på den følelsen hver enkelt sitter med..redsel, frykten og den enorme følelsen over ikke vite hvor deres kjære er..
Vi har det godt her i Norge... og det er fort gjort å glemme denne hendelsen når nyhetene slutter å snakke om det..mens disse menneskene må leve med dette i mange år fremover..
Klemme r
Hello,
thank you so much for your visit and your lovely words on my blog!
I´m so glad about it!
Hugs,
Yvonne
Vi hadde eldste sønn på 22 år i Tokyo når det hale satte igang..
Det å våkne til slike voldsomme nyheter og ikke komme frem på telefone på flere timer er en voldom belastning. Sønnen vår var på kontoret i 22 etg, den bygdningen hadde svaiet så kraftig at kontor pulter hadde smelt i vegger og bilder slengt i gulvet.
Da føles det langt ned for en guttepjokk å løpe ned nødutgangen der steinblokker og murpuss raser ned i trappetrinnene.
Han kom unna med noen skrubbsår og blåmerker,så vi føles oss veldig heldige..
Han kom igjenneom ganske så raskt på skype så vi raskt vite at det sto ok til. Dagen etter ble de sendt til flyplassen, der måtte de oppholde seg i nesten et døgn pga alle etterskjelv,det gjorde så flyene ikke kunne lette fra bakken.
Nå er han i Bangkok,men kommer hjem til helgen-det skal bli BRA !!
Verden føles ganske så liten,men du verden såååå stor når slike ting skjer,da føles det uendelig langt bort.
Jeg mistet min forlover og hennes familie på fire i Thailand i 2004, så dette ble nok litt for hodet mitt.....
Sender varme tanker til de som er rammet,det er mange som trenger mye medmenneskelighet der ute
Helt forferdelig,føler seg helt maktesløs. Vil så gjerne gjøre noe men det er vanskelig når det er så langt borte. Jeg orker faktisk ikke å blogge i det hele tatt.
Klem fra Mette.
Legg inn en kommentar