Det glemmer jeg aldri

Jeg har fått en utfordring av "Svein kone" om å skrive et innlegg med overskriften "Det glemmer jeg aldri". SÅ til tross for at jeg er super til å glemme ting, klarte jeg å huske dette - et glimt fra min egen barndom:

Da jeg var liten vokste jeg opp på et vakkert sted i Oslo. Foran huset var et svært fuglerikt vann med friluftsområde omkring. I huset ved siden av mitt, bodde onkel og tante (som ikke hadde barn) og i huset ved siden av der igjen, bodde bestefar og bestemor!
Jeg hadde det som plommen i egget, hvis jeg ville kunne jeg klare å få med meg 3 middag pr. dag, fordi de tre husene spiste middag på ulike tider. Hvis jeg ikke likte middagen hjemme, var det bare å sjekke om det fantes mer fristende mat i husene bortenfor....skal si jenta ble vant til å innrette seg....
Minnet jeg vil fortelle om handler om bestefaren min, han var min beste venn (det bodde ingen barn på min alder i gata) Bestefar var kunstner, han malte malerier.
I huset sitt hadde han et malerom og hver morgen når jeg kom tuslende, satt han å malte og hørte på "nitimen".
Jeg hadde fast plass ved siden av ham, nede på gulvet, oppå den grønne gamle radioen som var akkurat stor nok til å være krakk for meg.
På malerommet luktet det oljemaling og terpentin, det var uendelig masse små ting rundt omkring å se på også. Bestefar hadde alltid på seg en hvit frakk som han tørket av seg på, så frakken var ikke særlig hvit lenger, den var full av nydelige farger av alle slag.

Bestefar var alltid glad for å se meg, han var vennlig og smilende og oppriktig interessert i meg og mine betraktninger.
Jeg opplevde det som alle barn har så behov av: å bli sett og elsket for den de er.
Det var ikke bare bestefar som gav meg den opplevelsen, men alle vksen-personer i mitt barnlige liv var gode personer og viste meg ekte kjærlighet.

Som du ser elsket bestefar farger! Hans malerier var først og fremst naturalistiske. Bildet øverst er fra Oslo, bilde over er fra Grebbestad i Sverige og bilde under er fra området jeg vokste opp i.


Dette var de minnene jeg ønsket å dele med dere, gode barndomsminner som fyller meg med glede og vemod.
Det er godt å savne noen man har vært så glad i. Bestefar trodde på Jesus og hadde gitt livet sitt til Gud, derfor har jeg det håpet om å treffe ham igjen når jeg selv dør og kommer hjem til Jesus i himmelen.



Denne utfordringen om å skrive et innlegg med overskriften "Det glemmer jeg aldri" sender jeg videre til "Nannis verden"
Nanni er ei herlig dame med stor sans for humor og en god penn. Hennes blogg og kommentarer er til stor glede for meg!

Kanskje noen andre har lyst å mimre også - sett igang, utfordringen er herved gitt.....