Litt om Roser opp gjennom historien...

Her hos oss blomstrer fremdeles rosene og gir stoor glede, til tross for litt nattefrost og stormlignende vind innimellom.
Disse bildene er tatt i hagen her hos meg. Tenkte kanskje du ville like et lite historisk tilbakeblikk på rosens betydning i tidligere tider....

Rosens Hjemland... hvor er nå det?
Kanskje det startet i Persia og spredde seg videre til India Og Lille-Asia, greske kolonister førte rosedyrkingen til Makedonia og ; hele Hellas etter hvert.
Rosen trådde frem som et hellig symbol. Det finnes skriftlige opptegnelser fra utgravinger i Ur som forteller at kongen av Sargon i Sør-Babylonia ca år 2600 f.Kr. førte med seg som krigsbytte vinstokker, fikentrær og rosentrær.
Leger fulgte alltid med hærtogene og de var flinke til å plukke med seg alt de fant av medisinsk interesse og dette var sikkert bakgrunnen for at rosen ble tatt vare.
Troen på rosens helbredende virkning holdt seg gjennom hele oldtiden og middelalderen og den ble en viktig vekst i alle klostre.

Troen på rosens helbredende virkning går igjen både i oldtiden og middelalderen, og ved klostrene ble denne "legekunsten" tatt behørig vare på gjennom foredling, dyrking og bruk.
Lenge før rosene ble alminnelig som prydvekster ble de brukt både som legemidler og til skjønnhetsprodukter. Roseblader til badevannet, eller lagt rett på huden virket både foryngende og forskjønnende, trodde man. Rose-olje og rosevann kom tidlig i bruk som skjønnhetsmidler.
Av fem tonn roser får man en kilo rosenolje, ikke noe rart eterisk rose-olje er et meget kostbart produkt i dag!
I folke-medisinen ble roser brukt til øyesykdommer så vel til magebesvær, lunge- og lever-plager. De c-vitaminrike nypenes betydning for helsen ble også tidlig oppdaget.

I oldtidens Hellas ble rosen enormt populær. Blomstenes Dronning ble den omtalt som av den greske forfatterinnen Sappho.
Uttrekk ble brukt sammen olje til salving av de døde. (Destillasjon av rosenolje kunne man ikke før i det 16.århundrede.)
Hos historikeren Herodot finner vi ca 400 f.Kr. beskrevet en rose i kong Midas' hage, med 60 kronblader og en duft som overgikk alt man kjente til av blomsterduft, sannsynlig vis er det rosa damascena (damaskrosen) han henviser til.
Allerede rundt år 1600 f.Kr. hadde rosen fått en sentral plass i den Minoiske kulturen på Kreta, noe mange freskomalerier vitner om. Det var en sterk forbindelse mellom roser og guder. Kjærlighetsgudinnen Afrodite ble knyttet til rosen, men den var nok også dødens blomst. Bruken fikk stadig større omfang.
Med Aristoteles, filosofen, naturvitenskapsmannen og biologiens far, ble rosedyrking en vitenskap. Nå ble det satt i gang klassifisering av datidens kjente roser.

Romerne fikk sin kunnskap om rosene gjennom greske kolonier i syd-Italia. Nå ble rosen viet til Venus og kom til å tjene kultiske formål, alt som hadde forbindelse med religionen ble smykket av roser, templer så vel som gudinner. Men også til fester og ble rosene høyt skattet av rike romere, festmåltidene ble inntatt liggende på rose-bedekte benker.
Denne luksusen nådde sitt høydepunkt under keiser Augustus - på offentlige gater og plasser var det roser strødd over alt på de offentlige festdagene. Berømt er også keiser Heliogabalus (en av de mest dekadente keiserne, kanskje) sin kroningsfest (år 218e.Kr., han var visst bare 14 år) hvor han lar roser regne ned over gjestene slik at flere ble kvalt av de duftende rosene.
Forbruket av roser var stort på den tiden, import med skip fra provinsen Karthago var nødvendig, så vel som fra Egypt. Rose-formeringen foregikk ved frø, men allerede i 4. årh. f.Kr. startet stiklings-formering, og varmt vann fra vannings-anleggene fremskyndet blomstringen.

Rosens anseelse synker etter Romerrikets fall.
De første kristne så rosen som symbolet på den ytterste hedendom, spesielt reagerte paven på at rosen var viet Venus og Bacchus og slik tjente høyst sanselige behov.
Men mennesker ga nødig opp den skjønne rosen slik kom den snart til heder og verdighet igjen når den ble knyttet til den nye kristne tro.
Rosen ble etter hvert et symbol på kristendom og renhet og jomfruen.
Gjennom klostrene kom rosekulturen til å blomstre og utvikles videre.
Vi har Benediktinermunkene å takke for at de romerske rose-havene ble kjent i Mellom Europa. Man regner med at rosen ble brakt fra Middelhavsområdet til England ca 590 e.Kr., og fra England "vandret" den videre til klosterhager på fastlandet.
I Tyskland dukket hagerosene opp på Karl den Stores tid (ca.800 e.Kr,).
Karl den Stores sønn, Ludvig den Fromme kom til og med med en keiserlig forordning om at det i alle keiserlige hager skulle dyrkes roser. Rosen ble nok nærmest regnet blant urtene den gang. Det var stort sett snakk om gallica roser og vill-roser. Apotekerrosen, r.gallica officinalis, var legerosen.

Alle opplysningene har jeg hentet på denne linken.

Artig med litt opplysninger om fortiden av og til, synes ihvertfall jeg....

En deilig lørdag og søndag ønskes deg fra meg - nyt denne gode tiden av året, trkk inn høstens klare, kalde luft og kjenn at du lever!

Takk til alle dere som er så gode å legger ogjen kommentarer!