Tid for å se mot stjernene?

På innsiden av utgangsdøren her hjemme, henger en bjørkekrans.

Inni denne kransen har jeg klistret et bilde av to nydelige barn som står og ser mot stjernene.

Det er jo tiden for å titte mot stjernene nå rundt årskiftet.

Jeg var på en gudstjeneste idag og presten snakket om akkurat dette med refleksjon rundt årskiftet.

Vi er alle på livets reise og av og til kan det være greit å sjekke bagasjen, så man ikke bærer med seg unødvendige gjenstander.

Årsskiftet er en mulighet til å ha et lite bagasje-sjekk.....

En tid der vi tenker gjennom hva vi "bærer på" og hva vi bør "legge igjen" eller "lukke døren til" i våre liv før vi går videre inn i et nytt, ubrukt år.

Gamle sår og negative minner kan man gjøre lurt i å "bli ferdig med" hvis tiden er inne for det.

En annen ting presten sa var at ofte ser vi på sorg som noe vondt og negativt, men i virkeligheten er sorgen noe positivt, den hjelper oss å komme over tapet av det vi har mistet.

Hvis vi sører ferdig, vil vi til slutt kunne legge sorgen vekk og begynne et nytt liv, til tross for et smertefullt tap.

Livet har mye å tilby oss, hvis vi tillater oss selv og gå gjennom det som er vondt og bli ferdig med det for så å leve videre....

Jeg fikk litt å tenke på etter denne gudstjenesten.